Endelig er jeg ferdig med det røde fine sjalet som jeg har strikket på siden april. Jeg har lenge ønsket meg et sjal med bladmønstret lacekant. I 2009 kjøpte jeg et vakkert bladmønstret lace- sjalsmønster, Ulmus. Jeg begynte på sjalet i et annet garn den gangen, men kom ganske raskt frem til at jeg likte ikke bodymønsteret på sjalet. Så strikkingen gikk saktere og saktere og ble etterhvert rett og slett lagt vekk. I dag aner jeg heller ikke hvor det ble av garnet og det er litt synd for det var jo egentlig veldig pent…
Men i vår tok jeg igjen frem det gamle mønsteret da lengselen etter et nytt sjal manifesterte seg. Jeg begynte først på et hvitt sjal med glattstrikket body og ulmusinspirert kant. Det ble i grunnen ikke så vellykket som jeg håpet på – garn og mønster passet liksom ikke helt sammen syntes jeg. Så jeg rakk opp lacekanten igjen og la vekk den hvite sjalsbodyen for ei stund. Den skal få en annen kant (som nå er under arbeid), så det prosjektet kommer jeg tilbake til ganske snart. Det blir også veldig fint
Endelig fant jeg frem et rødt lekkert Malabrigo- garn som jeg har hatt liggende siden jeg fikk det i en swap i 2010. Fargen heter Ravelry Red. Det garnet ville jeg strikke mitt nye Ulmusinspirerte sjal i. Så da var det bare å finne frem pinner og garn og legge ivei til ei aprilforelesning med et nytt strikkeprosjekt i sekken.

Sjalsbodyen ble strikket i enkel rillestrikk på pinner nr 3,5 mm, noe jeg ble veldig fornøyd med. Det ga bodyen tilstrekkelig liv og struktur, og gjorde arbeidet lette og lystig. Sjalet fikk bli med i bryllup i vår og ble årets personlige 17. maistikketøy. I tillegg har det vært godt å ta frem dette strikkeprosjektet innimelleom når jeg har trengt en liten pause fra eksamensskrivinga i vår. Så sannelig har sjalet også fått med seg litt av hvert mens det har vokst. Jeg plagdes først litt med oppstarten på lacekanten, men det var bare til jeg kom inn i mønsteret. Resultatet ble til slutt riktig så pent.

Sjalet ble passe stort: 175 x 85 cm. Det betyr at jeg kan være fleksibel på bruken av sjalet. Det kan både brukes lunende over skuldrene og som trekantskjerf rundt halsen. Jeg tipper at jeg kommer til å bruke det mest som trekantsjal. Spørs om jeg ikke også må strikke meg et par pulsvanter med bladmønster til, innen høsten. I såfall tenker jeg at min personlige mønsterkombinasjon Leaf Lace kan passe veldig godt

Nå skal jeg lage meg en god kopp te og så skal jeg fortsette på det hvite sjalet jeg nevnte i begynnelsen av innlegget. Lacemønsteret jeg bruker der er også veldig pent, Amethiste, og jeg koser meg med å strikke det sjalet også. Jeg har et mål om å få det ferdig i løpet av uken for det skal bli til en gave til en god venn allerede neste uke. Så da er det bare å jobbe på, jobbe på
Finally I have finished this red shawl that I’ve been working on since April. I have been wanting a shawl with leaf lace pattern for a long time. Allready in 2009 I bought a beautiful leaf lace shawl pattern; Ulmus. Finally I chose to use a red delicious Malabrigo yarns that I had left since I got it in a swap in 2010. The shawl body was knitted in garter stitches, using needles NO US 4 – 3.5 mm, which I was very happy with. The Garter stitches gave the body adequate life and structure, and made work easy and cheerful. At the first I struggled a bit with the beginning of the lace edge. But that was only until I understood the pattern. The result was ultimately correct. The size of the finished shawl was 175 x 85 cm. That means I can be flexible on the use of the shawl. It can be used both as a warm shrug around my shoulders and as a triangle scarf around my neck. I guess I’m going to use it mostly as a triangle scarf.
Ha en riktig fin junidag og kos deg med strikkeprosjektene dine!