Morgentåke

Mandag morgen – og tåka ligger tjukt over byen. Som et lokk av bomull.

 

 

Her oppe fra, ser tåka nesten ugjennomtrengelig ut… Det er i grunnen ganske vakkert. Det er jo nesten litt rart å synes at tåka ser vakker ut. Men når man ikke rammes personlig, så er det mye rart som kan ha snev av vakkerhet i seg – sett utenfra. Her oppe over tåkehavet så skinner i allefall sola og lufta er kald og skarp. Jeg ser det er rim på garasjetaket, så temperaturen ligger nok ikke så veldig langt over frysepunktet, selvom rimen oftest kommer idet sola renner.

Jeg tror det kan bli en fin dag i dag 🙂

 

Ønsker at dere også får en fin mandag!

Plommesyltetøy- søndag

Høsten kan være både vakker og gavmild. I dag skinner sola i Trondheim og vi har vel rundt 12 – 15 grader. Deilig!

Jeg og bikkja har plukket plommer i hagen i dag. Jeg plukket fra treet og bikkja plukket nedfallsfrukten. Hvem av oss som fant de beste plommene, er usikkert. Men vi koste oss begge to.

Jeg kjenner ikke til hvilken plommesort vi har i hagen vår – Det var en av de opplysningene vi aldri husket på å spørre etter da vi overtok huset her i juni. Men det ene plommetreet vårt gir god avling og de modne plommene er vakkert gulrøde, søte og saftige, og det er jo det viktigste. Så kan det vel hende at vi finner ut av plommeslaget en gang i fremtiden..

Oppskrift på plommesyltetøy:

Ei stor skål med plommer  (ca 1 kg) – ikke nødvendigvis fullstendig modne, renses og fjernes steiner på.  Kokes raskt opp i en kjele med ca 0,5 dl vann. Deretter tilsettes 300 gr farin, 2 dl Rørsukker, 1 pose Certo syltepulver og saften fra 1/2 sitron. La så syltetøyet småputre noen få minutter.  Øs over i varme og rene syltetøyglass.

Jeg valgte å koke en liten syltetøyporsjon først for å finne ut om disse plommene  egnet seg til syltetøy. Det gjorde de absolutt. Syltetøyet ble kjempegodt Jeg regner derfor med å gjenta prosessen senere uti over uka, til jeg har fått så mye syltetøy som jeg ønsker.

Til sist måtte vi også ha ei skål med de mode og fineste plommene – bare til kosespising. Deilig på en søndag!

En riktig deilig søndag til dere også!

Fana på en fredagskveld

Høstmørket har senket deg over vårt Trondhjemske hjem. Ute regner det, men inne har vi det godt og varmt. I skinnet fra tente stearinlys har jeg etter endt uke full av hverdagslige plikter og gjøremål, endelig seget ned i sofan og fått strikketøyet i fanget. Nå koser jeg meg.

Jeg titter litt på bilder som jeg har tatt i nærområdet mens jeg og bikkja har luftet oss, og strikker enda ei krossrand på kofta i kveld.

Det var overraskende å komme over modne søte villbringebær på morgenturen vår i går. Jeg trodde bringebærsesongen var over for lengst. Men der tok jeg visst feil. I ei lun sørvendt skråning borti veien, der lyste disse røde søte deilighetene mot meg – og både bikkja og jeg falt for fristelsen. Vi måtte stoppe og smake litt før vi ruslet videre opp til et vann oppi bakken.

Morgendisen over vannet var ikke helt borte ennå da vi kom forbi så utsikten var skikkelig vakker. Vannet så visst også innbydende ut i morgensola, for bikkja var rask til å stupe uti vannet for et bad. Jeg sto trygt og tørt på land, trodde jeg. Men bikkja var vennlig og inkluderende, så han sørget for å dusje meg godt når han ristet seg etter endt bad.

Ja ja – sånn går nu dagene. Og nå må jeg avslutte kveldens blogging hvis det skal bli noe dreis på koftestrikkinga.

Takk for titten og ha ei riktig fin helg!

Fana på biltur

Når endelig Fanakofte- strikkeinspirasjonen slår til, så er det ikke bare bare å skru den av – Jeg vet jo ikke hvor lenge inspirasjonen varer og må utnytte hver mulighet til å komme videre i koftestrikinga. Denne gangen traff inspirasjonen meg altså midt under pensumlesinga på fredag formiddag. Og da vi skulle pakke bilen for å kjøre til østlandet for konfimasjonsfeiring og helgebesøk, fredag ettermiddag, så fulgte selvsagt Fanakoftestrikketøyet med inn i baksetet hvor jeg skulle residere sammen med bikkje og datter deler av turen. Vi kosa oss – Strikketøyet og jeg – Ja bikkja og resten av bilturgjengen også for den del. Min fokus må vel imidlertid innrømmes at  fortrinnsvis var rettet mot strikkepinner, Rauma Finullgarn og prosess- strikking av Fanakofta mi store deler av veien innen kveldsmørket gjorde forsvarlig baksetestrikking umulig. Huff så tidlig det mørkner nå for tida… Men – Tross tidlig høstmørkning: Jeg fikk god uttelling for baksete- og helgestrikkinga mi. Nå er det jammen ikke så langt igjen før koftebolen er ferdig.

 

Nå sitter jeg på unversitetet for å skrive på en fremleggsoppgave i Vitenskapsfilosofi. Jeg jobber egentlig fokusert og hardt (og tar bare en liten oppgavepause for å skrive dette blogginnlegget og dele mine rare tanker med dere). Jeg gleder meg allerede til kveldens kosestund med Fanakofte- strikketøyet som venter beredt og klart i godstolen.

Ha en super strikkedag, dere også!

Regn, regn, øsende regn…

Det regner. Eller rettere sagt: det øse- pøse- regner! Yr.no fikk rett i sin spådom om «store nedbørsmengder over Trondheim i dag». Men – Det gjør ikke noe, for jeg koser meg inne som dere kan se.

Koftestrikking, varm fruktte og pensumlesing. Kan det bli bedre? Vel – ja, jeg kunne kanskje byttet pensumlitteratuen med en spennende roman. Men pensum må leses om jeg skal klare denne Masterutdanningen. Så da kan jeg like godt gjøre en innsats fra starten av. Romanlesing blir det helt sikkert også tid til. Bare ikke akkurat nå i formiddag.

På luftetur med bikkja i morges, kom jeg over ei vakkert regntung Rogn. De var så fargesprakende og flotte, Rognebærklasene, der de hengte dryppende våte fra greinene og liksom bare ventet på at jeg skulle forevige dem. Og nå vises de frem her. Kanskje går jeg tilbake og plukker dem etter første frostnatt for å lage rognebærgelé. Vi for se…

It’s raining, raining, raining. I don’t like it, but I accept it as one of those things I deffinately can’t do anything about. So i knit, drink lots of hot fruit Tea and read my Syllabus. That’s a good thing, isn’t it?

Trivelig fredagskveld til dere!

Utsikt til en bro…

Høsten siger over oss med ei fart som godt kunne halvert uten at jeg ville protestert. Ikke sånn og forstå – jeg har nok å ta meg til innomhus, men jeg har liksom ikke helt nydt sommeren fra meg riktig ennå. Jeg er ikke ennå lei av å sitte ute, nyte sola, klippe plenen eller andre sommerlig aktiviteter. Ikke fikk jeg bada nok heller… Men men. Sånn er altså livet – Det er snart på tide å bli ferdig med raggsokkene og Fanakofta. Jeg trenger visst snart litt varmere tøy. Heldigvis har fanakoftestrikkeinspirasjonen begynt å stige igjen, etter en periode med uttørking. Så nå går det lettere med strikkingen også. Får vel vise frem noen nye progresjonsbilder snart.

På en av mine mange kveldsturer kom jeg over disse fine motivene som viser at høsten også har sin sjarm. Luft og farger blir skarpe når høsten gjør sitt fremtog. Det mørkner ute og jeg tenner levende lys inne og fyrer opp i peisen, mens jeg nyter utsikten over denne vakre midtnorske byen.

 

Autumn is climbing up our doorsteps. I’m not satisfied with the conditions, but still I know I soon will enjoy candlelight evenings with fire on the stove an knittings on my lap. There’s some kind of charm in Autumn season too.

Ha en riktig fin dag!

Utsikt til snart-ferdig…

Hurra – kjøkkenet er snart ferdig. Ivrig som jeg er, så har jeg allerede begynt å flytte inn i kjøkkenskapene selvom vi mangler både noen skapdører, en rundell til hjørneskapet, samt ferdigstilling av veggene mellom benker og overskap.

 

På strikkefronten går det også fremover. Jeg var på mitt første trønderske strikketreff i går kveld og hadde det veldig hyggelig. Jeg tok med forelesningsstrikketøyet og strikket ferdig hælkappene på raggsokkene i løpet av kvelden. Nå gjenstår bare resten.

My new Kitchen is almost finished, and I’m Happy. Can’t wait to «move into» the Kitchen shelves, even if there’s still some things to be done. Well well – I am patiently waiting and kniting om a pair of new Socks…

Ønsker dere alle en riktig trivelig septemberuke!