RSS Feed

Monthly Archives: september 2013

Montering av Fanakofta

Tross akutt høstforkjølelse med feber, hodepine, tett nese, snørr, hoste, og sår hals, så har jeg hatt en kreativ helg. Fredag ble stort sett tilbragt på sofan med varm te i koppen, et arsenal med lommetørklepapir, halspastiller, nededråper, paracet og raggsokkestrikking. Julegaver må sikres høstforkjølelse eller ikke.

På lørdag skapte feber og forkjølelse en megakreativ bølge som jeg «surfet på», sittende og hostende på en stol foran symaskinen. Tre par gardiner ble resultatet.

Nye delikate blomstrete gardiner til soverommet:

20130929-195603.jpg

Og to par nye gardiner til loftstua:

20130929-195746.jpg

20130929-195817.jpg

På søndag (i dag altså) har formen vært bittelitt bedre. Jeg har i allefall hatt mindre feber og ikke vondt i halsen. Det passer veldig bra for jeg har viktige ting å utføre i morgen så da må jeg være oppegående, om enn ikke nødvendigvis fullt restituert.
I dag har jeg begynt på montering av Fanakofta. Endelig i gang. Men herregud så skummelt det var å skulle klippe i kofta som jeg har jobbet med så lenge.

20130929-200549.jpg

Første klipp – Veldig skummelt..

20130929-200608.jpg

En firkantet hals har fått sin form.

20130929-200640.jpg

20130929-200717.jpg

Skuldersømmer og ermehull er klare.

Alle ambisjoner om å følge Kate Davis sin monteringsmetode ble forkastet, tross at jeg opprinnelig hadde veldig lyst til å prøve meg på denne monteringsmetoden. Jeg fant i stedet ut at det beste er å bruke velkjente metoder – Gjøre det man kan. Ikke eksperimenter med noe dyrebart. Derfor ble monteringen temmelig tradisjonell: Doble maskinsømmer og oppklipp i midten. Hverken mer eller mindre. Så vitale klippesømmer ble sydd før oppklipping av front, firkantet halsåpning og ermehull. Etterpå monterte jeg skuldersømmene og sydde fast ermene.

20130929-201038.jpg

20130929-201122.jpg

Snart…

20130929-201326.jpg
Sånn ser altså resultatet ut foreløpig. Lovende ikke sant, tross kjedelig monteringsmetode? Men nå blir det en liten monteringspause for jeg må tenke meg godt om før videre montering. Kofta er nemlig litt vel lang. Lengre enn planlagt – og grunnen er litt for ivrig strikking og litt for unøyaktig måling av egen kropp (jeg tror visst jeg er lengre og tynnere enn jeg egentlig er). Men men – Spørsmålet er imidlertid: skal jeg la kofta være som den er (og irritere meg over/ forsone meg med lengden), eller skal jeg gå til det drastiske skrittet å klippe i nerkanten og deretter strikke ny ribbekant nederst. En vanskelig men viktig avgjørelse må altså tas før jeg kan fortsette….

Vil du vite hva som skjer videre? Følg med på fortsettelsen i Fanakoftedramaet mitt.

En raggsokk i mormors ånd…

Ingenting varmet bedre enn mormors hjemmestrikkede «læsta» (raggsokker). Det var liksom et kvalitetsmerke det at mormor hadde strikket sokkene. Da visste vi at de ville holde gjennom hele sesongen og kanskje enda litt til. Mormor strikka gode sokker, i skikkelig raggsokkegarn – 80% ull, 20% nylon. Strikket et nummer for stort og deretter tovet for hånd til riktig størrelse. Det var skikkelig håndarbeid i de mormorsokkene…

Nå blir det ikke flere sokker fra mormor. Strikkepinnene har stilnet og arven og ansvaret for å holde slekta varm, går videre. Det er jammen godt at vi lærte oss teknikken før det ble for sent. For nå strikker vi sokkene selv –  gjerne i mormors ånd – i skikkelig raggsokkegarn – 80% ull, 20% nylon. Vi strikker sokkene et nummer for stort og deretter toves de for hånd til riktig størrelse. Det skal være skikkelig håndarbeid i sokkene. Så holder de gjennom hele sesongen og kanskje enda litt…

Så et par raggsokker har blitt til siste uka – i mormors ånd. Et slektsbarn (en av mine egne) er i allefall sikret varme ben denne vinteren. Og nye sokker er på pinnene allerede. Det er mange par ben etter mormor. Det kan altså bli en travel høst 😉

In my family, my Granny always knittet warm Socks for all us grand children. Now she has passed on (bless her soul), so now we knit our own Socks in regard to her memory. This is my latest pair. They are knitted for one om my own children.

 

Ha ei fin septemberhelg

 

Hipp hurra for ferdige ermer til Fana

Hipp hipp hurra!!! Etter ei travel uke uten strikketid så er jeg endelig i havn med ermene til Fanakofta. Jeg innser at det strengt tatt var veldig på tide, men nå er jeg altså ferdig, og det er en bra ting i seg selv.

20130914-005910.jpg

Dermed gjenstår kun montering. Hvis jeg er heldig så rekker jeg å begynne med monteringen i helga. Jeg kan i alle fall feste tråder, dampe alle delene og klargjøre for klipping.

20130914-010240.jpg

Hurray – Finally finished the armes of my Fana Jacket. Only assembly remains. 

Spennendes tider !

Fanaens sommerferie..

Sist jeg blogget om Fanakofteprosjektet mitt var i April – Det begynner visst å bli ei god stund siden. Jeg unnskylder meg med at Fanastrikkingen har trengt en god og lang sommerferie… Og det har den fått  nedpakket og bortglemt i en støvete strikkekurv.. Men jeg har ikke vært helt fullstendig på latsiden selvom selve koftestrikkingen har hatt ferie. Jeg har trålet nettet i løpet av sommeren og funnet hvilken metode jeg skal bruke til oppklipping og montering: Jeg skal følge Kate Davies sin metode om reinforcing and cutting. Det ser kanskje ganske skummelt ut, men etter gjentatte betrygginger fra flotte blogg- og strikkedamer på ulike nettfora, så tør også jeg å prøve meg på denne metoden. Jeg er egentlig både spent og ivrig etter å komme igang, så jeg skjønner nesten ikke hvorfor jeg ikke bare blir ferdig med strikkingen..

Fanakofte35

Da jag var nordafor før helga, fikk jeg også en påminnelse om at enden på prosjektet faktisk er innen rekkevidde da min kjære tante etterlyste resultatet av Fanakofta mi. Hva annet kunne jeg si enn at «Huff tjaaa», og «Ja det er jammen på tide å få den ferdig nå – så det må jeg se til å  få gjort noe med»…

Fanakofte36

Så takk til tante som dyttet meg igang igjen 🙂 Nå har jeg nemlig funnet frem alle koftedelene, målebånd, pågangsmot og en god kopp kaffe. Det er ikke mange centimetrene som gjenstår av ermestrikkingen før jeg kan begynne med monteringen. Maks 5 cm. Det kan jeg vel klare i løpet av denne fine septembersøndagen…

Fanakofte34

Last time I blogged about my Fana jacket project was in April.  Since then this project has been stowed away in a dusty knitting basket all summer… But now it is time to finish it all up. I’ve decided to follow Kate Davies’s method of reinforcing and cutting for the assembling. I’m really excited and eager to get started.. So now I have picked up all parts of the jacket. There are not many centimeters of knitting remaining on the sleeves before I can start assembly. Maximum 5 cm. I think I may manage that during this fine September Sunday … Thanks for visiting and have a nice day!

En fin søndag til alle!

Cameo i bilen

Av og til byr livet på vendinger som hverken er bestilt eller planlagt. Da må man kanskje snu seg rundt og finne noen løsninger på kort tid og så best man kan. På bakgrunn av en slik livsvending så fikk jeg meg en rask tur nordover denne uka.

20130907-121738.jpg

Og ettersom slike vendinger gjerne kommer på toppen av alt annet som livet vanligvis er fylt med så blir det ikke nødvendigvis tid til god planlegging av biltur- strikkeprosjekt midt oppe i det hele. Så jeg plukket raskt med meg etpar nøster garn, en rundpinne og et sjalsmønster jeg nettopp hadde lastet fra Ravelry men ikke fått tid til å lese gjennom ennå. Noen sjanser må man av og til bare ta…

20130907-122143.jpg

Da jeg satt i bilen og leste mønsteret (Cameo av Paulina Popiolek) for første gang, så viste det seg at jeg hadde vært heldig med garntype og pinnestørrelse. Men jeg burde visstnok hatt to ulike garnfarger, og det hadde jeg altså ikke. Garnet ble bestilt i kun denne varianten – vakkert og lett sjattert i ulike sjøblåe nyanser (Miss Babs Yet, farge: Blue Ridge). Så det får stå sin prøve. Sjalet blir sikkert fint likevel. Vi får vel se hva tur og videre strikking bringer.

20130907-122355.jpg 

Ei fin helg til dere alle!

Gilbert Giraff

Sønnen kom en dag hjemom og proklamerte at han ønsket seg en giraff…

En giraff er vel ikke så dumt, i utgangspunktet. Men når sønnen er 26 år og ikke utdannet hverken veterinær eller dyrepasser – tvert imot så er han it- utdannet – så må det jo innrømmes at et stakkars moderhode ble temmelig forvirret.. Det varte imidlertid ikke mange sekundene før sønnen forklarte nærmere og gjorde hele saken veldig mye mer forståelig for sin forvirrede moder. Det hele dreide seg om en kosegiraff… Altså – han ville at jeg skulle hekle/ strikke eller sy et giraffhode som han kunne henge opp på en plakett sånn at det liksom ser ut som om han har vært på kosedyrjakt og felt en kosegiraff. Helt klart forståelig – ikke sant?  😀

Jaja – vi satte oss dermed ned og begynte mønsterleting på Ravelry. Det tok selvsagt ikke lang tid før Gilbert the Giraffe dukket opp og ble en soleklar favoritt. Og for en herlig krabat denne Gilbert er. Det måtte altså bare bli en Gilbert!

Neste dag allerede, var vi på garnjakt hos nærmeste garnpusher. Riktig giraff- farge måtte plukkes ut – og det er selvsagt ikke bare bare. Men til slutt ble vi likevel enige og moderen kunne vende nesen hjem for å begynne heklingen, mens sønnen avsluttet garnjakten med en tur på byen med gutta. En høyst naturlig arbeidsfordeling, mente sønnen  😉

Ettersom sønnen kun hadde bruk for Gilberts hode og hals til å feste på plaketten, så ble heklejobben i grunnen både lett og rask. Dobbel tråd Rauma Mitu og heklekrok nr 5,0.

Snute og hode tok raskt form. Som stuffing brukte jeg fyllvatt fra ei pute jeg kjøpte for kr 9,- på IKEA forrige uke. Markering av nese og øyne kom deretter raskt på plass.

Ører og horn måtte også hekles, og så kunne vi bedre fornemme hvordan resultatet etterhvert ville bli. Spennende!

Etter montering av hodedelene så heklet jeg Gilberts hals og flekker. Deretter monterte jeg alle delene sammen.

Og det har i det store og hele vært et veldig morsomt oppdrag. Nå gjenstår kun montering på plaketten og det tar sønnen seg av selv.

Jeg tror faktisk at jeg kommer til å hekle en ny Gilbert om ikke så lenge – i full størrelse i så fall – med alle kroppsdeler. Kanskje en julegave eller noe…

 

My son arrived at home one day and proclaimed that he wanted a giraffe …

A giraffe ‘s not such a bad idea , basically . But when the son is 26 years old and not educated either a veterinarian or zoo keeper – on the contrary he is IT graduate – so I must admit that a poor mother ‘s head got rather confused .. But it did not take long before my son explained the whole thing for me – He wanted me to crochet / knitting or sewing a giant Giraffes head that he could hang up on a plaque like some kind of hunting trophy . Clearly understandable – right? Well – we sat down and started  searching for patterns on Ravelry . And there we found Gilbert the Giraffe – an obvious favorite.  The crochet work basically was easy and fast. Double strand Rauma Mitu and crochet hook 5.0. This project has by large been a very fun missions. I actually think I’m going to crochet a new Gilbert. Maybe as a Christmas gift or something …  Have a nice evening you all 🙂

Ha en riktig fin søndagskveld alle sammen

%d bloggers like this: