RSS Feed

Att og frem er like langt…

Tidligere i vinter har jeg vist til positiv fremgang på ullgenser-til-kjærestegubbe-strikkeprosjektet. Jeg strikket jevnt og trutt og plutselig her i forrige uke var jeg kommet så langt på bolen at jeg så for meg å starte på ribbekanten. Gjentatte prøverunder underveis hadde vist svært lovende resultater.

Men, altså, siste prøverunde viste slett ikke noe lovende resultat. Tvert imot så viste prøvingen at bolen var for trang for kjærestegubben! Herre Jeremini for en demotiverende skuffelse! Men hva hadde egentlig skjedd? Hadde gubben helt sånn plutselig lagt kraftig på seg? Eller var det kanskje en annen forklaring…

Gubben hentet sporens straks frem badevekta og foretok en serie mer eller minde nøyaktige målinger. For å eliminere feil ble det foretatt kontrollmålinger av kjente tyngder som 1 kilo sukker, 2,5 kilo hvetemel og sånnt. Deretter ble det målinger av mer diffuse tyngder som bikkje, datter og meg (resultatet der ble aldri offentliggjort).. I allefall viste det seg at gubben ikke hadde lagt kraftig på seg i løpet av kort tid. Han ble svært lettet for han hadde et øyeblikk fryktet at melkesjokoladen som lå og fristet i kjøleskapet ville glippe 😉

Da var det altså ikke annet å gjøre enn å gå i meg selv og innse at årsaken til feilen kanskje lå andre steder enn hos gubben.  Hos meg selv eller i selve prosjektet. Jeg fant frem mønster og alt strikkeutstyr forbeholdt dette prosjektet, og begynne og lete der. Ettersom prøverundene på gubben viste at overdelen av genseren passet veldig fint, så måtte den eventuelle feilen altså ha oppstått etter at overdelen ble strikket. Jeg kontrollerte maskeantall opp mot mønster og hadde tilsynelatende riktig antall mansker ut fra valgt størrelse. Og så pinnestørrelse….. Hmm…. Mønsteret viste at jeg skulle bruke pinner nr 5,0mm på bolen. Og hva viste det seg at jeg strikket med?… Jo…. eeehhhh… pinner nr 4,0mm….. Kontrollmåling av pinnestørrelse måtte til, men resultatet var like nedslående: Jeg hadde strikket en hel genserbol med et helt pinnenummer tynnere pinner enn jeg hadde brukt på overdelen av genseren.. En skikkelig fortærelse!!!

Vel – Det var bare én ting å gjøre, nemlig rekke opp og begynne på nytt…

Den kvelden tok jeg med med opprekkingsprosjektet mitt på den lokale strikkekaféen, og sørget for en ny sjanse til kjærestegubbens ullgenser. Det var kjedelig å gjøre en sånn bommert, men det var ikke verdens undergang. Opprekkinga gikk fort, og gode strikkevenninner både oppmuntret og hjalp til med sikkerhetskontroll av pinnestørrelse ved inntreing av nye pinner i strikketøyet igjen.

Så da strikker jeg atter en gang ny bol på kjærestegubbens ullgenser. Det går ikke superfort, men det går jevnt. Og denne gangen med korrekt pinnestørrelse 😉

Har du opplevd sammenlignbare demotiverende irritasjonsmomenter i strikkeprosjektene dine?

Skriv gjerne og fortell i kommentarfeltet. Sammen kan vi kanskje styrke hverandre og skape ny motivasjon og strikkeglede.

Advertisements

13 responses »

  1. Helt vanlig for meg å rekke opp. 🙂 Surt men nødvendig.Men ser ut for at genseren blir fin.

  2. har måtte rekke opp noen ganger ja. Men veit ikkje om eg ahr gjort akkurat den feilen. Ikkje som eg kommer på hvertfall. Alltid kjedelig å rekke opp att hvertfall. Men du går på med friskt mot du. klem

  3. Uff, sånt er kjedelig.
    Joda, jeg strikker tilbake rett som det er. Av og til gir jeg rett og slett opp og så blir det ufo.
    Synes du skal trøste deg litt med den sjokoladen.

  4. Takk for det Sonja. Ja de fleste er vel godt kjent med opprekking – Men surt er det. Det har du sannelig rett i 🙂

  5. Det var skikkelig surt å ta feil pinnenummer Greta. Det skal være visst. Men heldigvis strikkes bolen i enkel rettstrikk og kun en farge, så det går fort å rette opp feilen igjen 🙂

  6. Det har blitt noen ufoer her også Solfrid. Men de gidder vi ikke snakke noe om. Vi har da andre nye prosjekter på gang som er triveligere og morsommere å holde på med – Heldigvis 😉
    Skulle gjerne spist den sjokoladen ja, men den slukte kjærestegubben snarest etter veiinga. Han var den vel undt 😀

  7. huff noe så frustrerende som å se at man må rekke opp! Godt det ikke var et parti fullt med mønsterstrikk i allefall:) Ser ut til å bli en god genser!

  8. Det har du sannelig rett i Camillasphoto. Nå strikker jeg iallefall i vei igjen og det er ikke lenge før bolen er ferdig 🙂

  9. Jeg har måttet rekke opp to ganger. Den ene fordi jeg strikket genseren i annet garn enn i oppskriften, med annen størrelse på pinnene og… jah. Den ble for trang. Jeg har ikke startet opp igjen siden jeg akkurat har funnet igjen posen med prosjektet i – det har ligget pakket vekk i en eske siden flyttingen sist sommer. Med tid og stunder blir det en mariusgenser i grønnmelert og blåmelert Drops Delight.
    Den andre fordi tynnere garn og pinner enn oppskriften likevel ga en større genser enn beregnet. (Jeg strikket største størrelsen.) Jeg har ikke startet på dette prosjektet ennå fordi det er så mange som har fått hjemmelagede gaver av meg i mellomtiden. 😉

  10. Nå måtte JEG le. Unnskyld. Men før jeg leste at det lå hos DEG, tenkte jeg å foreslå at han hadde blitt et offer for tyngdekraften og det muskuløse skulderpartiet kunne ha seget ned omkring livet! Også ble det ekstra artig at det var King Size sjokolade-bilde. Men må tilføye at jeg har medfølelse med opprekking/omattattstrikk!!
    Jeg strikket jo genser til Mannen som han prøvde og så insisterte på måtte være en god del lengre. Etter langt og lengre enn langt ble den ferdig, og snipp snapp snute så var den aaaaltfor lang syntes han. Da lå den og furtet for meg lenge i et skap før jeg rakk opp fra bunnen og strikket ny vrangbord litt ovenfor det-du-vet, ikke nedenfor, som før. Da syntes han den ble litt snuppete, men det er jo fordi at over der igjen går det drastisk ut, og da mener jeg ikke på genseren men på mannen!! Han har en kulemave jeg ikke har bolemønster på, rett og slett, sorry.
    PS. De få gangene han bærer den, (genseren altså, ikke kula) tror jeg han gjør det for å glede sin kone. Jeg bare elsker han, altså. Tross alt.

  11. Takk for koselig kommentar Bobbelur 🙂

  12. Det er sannelig ikke så lett å strikke genser til disse gubbene, men veldig koselig når de blir glade 🙂

  13. Ingunn Framgården

    Har også tenkt å strikke denne genseren. Har du et forslag til et norsk garn som kan erstatte det engelske? I tilfelle jeg må bruke det engelske, hvor lang tid tar det å få det tilsendt ved å kjøpe i nettbutikken?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: