RSS Feed

Tag Archives: Drangey

Høytrykk over strikkepinnene..

Hos meg går det meste i bølger. Jeg er muligens som været: Tidvis skiftende mellom å være rask og sein, blid og sur, glad og lei, effektiv og lat, etc.. Det kan være langt mellom skiftningene, og det kan skifte raskt og brått – alt etter om lavtrykk eller høytrykk kommer fra nord, sør, øst eller vest.. Nå i januar har det for eksempel ligget et gunstig høytrykk over strikkepinnene mine, som har resultert i økt kreativitet og effektivitet. Jeg har blitt ferdig med prosjekter som har ligget brakk ei stund, og jeg har fått økt drivkraft og inspirasjon til nye prosjekter.

I nyttårshelga 2013/2014, begynte jeg å strikke på en ullgenser til kjærestegubben, etter mønsteret Drangey av Stephen West. Garnet jeg brukte var Shelter fra Boston Tweed, kjøpt på Loop da vi besøkte London i november 2013. Genseren er strikket på pinner nr 5.00mm. Det gikk fort og greit å strikke mønsteret, og garnet var lett og godt å strikke med. Bærestykke og bol ble strikket i løpet av kort tid. Da jeg skulle strikke ermene, derimot, kom det et heftig lavtrykk inn over fjorden. Alle mine faste strikkebutikker gikk plutselig tom for den type strikkepinner jeg mente å trenge til ermestrikkinga. Jeg måtte altså vente på neste leveranse… Det varte og rakk, og plutselig ble lavtrykket byttet ut av milde vårvinder, og heftige eksamensfrister. Det ble altså andre ting som tok fokusen bort fra ullgenserstrikkinga. Dermed ble hele ullgenserprosjektet pakket ned for sommeren. Frem kom hageredskaper, lette bomullsgarn, og hastigheten på masteroppgaveskrivinga ble skrudd opp for en periode. og sommeren kom og gikk med gressklipping, solnytelse, ferie, ripsbærplukking, blåbærspising og alt annet godt.

 

Utpå høsten kom tankene igjen over på ullgenserstrikking. Kanskje jeg skulle ta frem kjærestegubbeprosjektet igjen, og få tak i de strikkepinnene jeg manglet i vår.. Som tenkt, så gjort – Men det ble visst bare med tanken da også. Høytrykket var liksom ikke helt på plass ennå.. Da julestria derimot var over, og roen senket seg i vårt trønderhus, var tiden inne. Alle værtegn var gunstige og strikkebutikkene hadde riktige pinner på plass. Dermed kjente jeg høytrykket bruse, og jeg satte igang med ermestrikkinga. Det gikk som en fei og ermene formelig sprutet ut – Helt til jeg var ca 10 cm fra slutten – Da var jeg plutselig tom for garn.. Herregud!!

Hus og garnlager ble endevendt, men uten resultat. Det fantes ikke en cm med grå Boston Tweed Shelter i huset, ikke i garnbutikkene mine heller. Jeg hadde jo kjøpt garnet i London for over et år siden… Plutselig var gode råd dyre. Hva skulle jeg gjøre.. En hastereise til London i januar var uaktuelt. Jeg begynte i ny jobb i høst og har ikke oppsparte feriedager å ta av ennå.. Men heldigvis har Loop også nettbutikk, og de er usedvanlig hjelpsomme. Jeg sendte en epost, fortalte om mitt dilemma og spurte om de hadde riktig garn og garnnr inne. Og det hadde de – til og med innfargingsnummer stemte. Dermed ble et nytt lite garnnøste bestilt, og etter få dager kunne jeg strikke videre og bli ferdig med kjærestegubbens genser. Gjett og jeg var glad og gubben ble overrasket – Han hadde nesten glemt at jeg hadde lovet ham en genser. Og i går hadde han genseren på, på bytur. Riktig så fin var han. Ikke sant? 🙂

Att og frem er like langt…

Tidligere i vinter har jeg vist til positiv fremgang på ullgenser-til-kjærestegubbe-strikkeprosjektet. Jeg strikket jevnt og trutt og plutselig her i forrige uke var jeg kommet så langt på bolen at jeg så for meg å starte på ribbekanten. Gjentatte prøverunder underveis hadde vist svært lovende resultater.

Men, altså, siste prøverunde viste slett ikke noe lovende resultat. Tvert imot så viste prøvingen at bolen var for trang for kjærestegubben! Herre Jeremini for en demotiverende skuffelse! Men hva hadde egentlig skjedd? Hadde gubben helt sånn plutselig lagt kraftig på seg? Eller var det kanskje en annen forklaring…

Gubben hentet sporens straks frem badevekta og foretok en serie mer eller minde nøyaktige målinger. For å eliminere feil ble det foretatt kontrollmålinger av kjente tyngder som 1 kilo sukker, 2,5 kilo hvetemel og sånnt. Deretter ble det målinger av mer diffuse tyngder som bikkje, datter og meg (resultatet der ble aldri offentliggjort).. I allefall viste det seg at gubben ikke hadde lagt kraftig på seg i løpet av kort tid. Han ble svært lettet for han hadde et øyeblikk fryktet at melkesjokoladen som lå og fristet i kjøleskapet ville glippe 😉

Da var det altså ikke annet å gjøre enn å gå i meg selv og innse at årsaken til feilen kanskje lå andre steder enn hos gubben.  Hos meg selv eller i selve prosjektet. Jeg fant frem mønster og alt strikkeutstyr forbeholdt dette prosjektet, og begynne og lete der. Ettersom prøverundene på gubben viste at overdelen av genseren passet veldig fint, så måtte den eventuelle feilen altså ha oppstått etter at overdelen ble strikket. Jeg kontrollerte maskeantall opp mot mønster og hadde tilsynelatende riktig antall mansker ut fra valgt størrelse. Og så pinnestørrelse….. Hmm…. Mønsteret viste at jeg skulle bruke pinner nr 5,0mm på bolen. Og hva viste det seg at jeg strikket med?… Jo…. eeehhhh… pinner nr 4,0mm….. Kontrollmåling av pinnestørrelse måtte til, men resultatet var like nedslående: Jeg hadde strikket en hel genserbol med et helt pinnenummer tynnere pinner enn jeg hadde brukt på overdelen av genseren.. En skikkelig fortærelse!!!

Vel – Det var bare én ting å gjøre, nemlig rekke opp og begynne på nytt…

Den kvelden tok jeg med med opprekkingsprosjektet mitt på den lokale strikkekaféen, og sørget for en ny sjanse til kjærestegubbens ullgenser. Det var kjedelig å gjøre en sånn bommert, men det var ikke verdens undergang. Opprekkinga gikk fort, og gode strikkevenninner både oppmuntret og hjalp til med sikkerhetskontroll av pinnestørrelse ved inntreing av nye pinner i strikketøyet igjen.

Så da strikker jeg atter en gang ny bol på kjærestegubbens ullgenser. Det går ikke superfort, men det går jevnt. Og denne gangen med korrekt pinnestørrelse 😉

Har du opplevd sammenlignbare demotiverende irritasjonsmomenter i strikkeprosjektene dine?

Skriv gjerne og fortell i kommentarfeltet. Sammen kan vi kanskje styrke hverandre og skape ny motivasjon og strikkeglede.

Endelig lørdag

Etter ei hektisk uke med heftig, begeistret og frustrerende studiearbeid, er det endelig helg. Det får muligens liten betydning for studiene som må pleies uansett, men jeg drar ikke på lesesalen. I helga studerer jeg hjemme innimellom husvask, klesvask, handling, familie og ikke minst strikkekos.

20140125-213219.jpg

Denne nydelige påminnelsen om vår og lyse dager, fikk jeg av ei god strikkevenninne forrige helg. Den er så vakker i all sin enkelhet, Primulaen, og så dufter den så godt 🙂

Ullgenseren til kjærestegubben vokser jevnt og trutt. Jeg holder på med bolen nå og har strikket omtrent 3 cm hittil i kveld. Det er ikke mye å skryte av. Men det har vært ei fin kosestrikkestund.

20140125-213854.jpg

Tente stearinlys, noe godt i glasset, på tallerkenen og et aldeles deilig strikketøy. Kan det bli bedre?

Strikkende måloppnåelse på nyåret

Første helga dette året la jeg opp til nye pulsvanter og trekantskjerf i det alldeles deilige Peace, Love & Misti – Hand Paint Sock Yarn. Det var ren egostrikk og  skulle kun tjene til glede, kos og varme for meg selv. Jeg ga meg selv en tidsramme på to uke for ferdigstilling – Poenget var at settet skulle bli ferdig til semesterstart sånn at jeg kunne pynte og jåle meg litt på første forelesning. Målet ble nådd og i går formelig «strålte» jeg med nytt skjef og nye pulsvanter. Det var ikke sånn at noen la merke til mitt nyervervede prosjekt – Men jeg visste det, og kjente gleden over den lune, varme mykheten rundt håndledd og hals.

Trekantsjalet ble strikket etter mitt eget forgodtbefinnende. Det vil si ovenfra og ned, på rundpinne nr 3,5 mm, med økninger i begge ender på hver omgang og på midten på annenhver omgang. Skjerfet har 2 x 3 omganger med helt enkle striperapporter på høyre halvdel og kun rettstrikk på venstre halvdel. Edgingen består av en omgang hull over hele og avfelling med picoter mellom hvert hull.

Pulsvantene ble strikket rett, rundt på strømpepinner nr 3,0 mm, med 3 riller av vrangstrikk ved håndleddet. Pulsvantene er ganske lange og varmer godt oppover underarmen. Jeg bruker ofte topper med trekvart lange ermer, og da passer det med litt lange pulsvanter. Særlig når graderstokken kryper så langt ned som den har gjort de siste dagene her i området. 13 kalde blå grader og vindt fra nordøst – Det bare må bli kaldt..

Men jeg har ikke bare vært egofiksert på strikkefronten hittil i år. Jeg har også strikket på ullgenseren til kjærestegubben. Nå er jeg ferdig med bærestykket og raglanøkningene, og har begynt på bolen. Det hele ser veldig fint ut og kjærestegubben er kjempefornøyd sålangt. Han pusher på og vil ha genseren fortest mulig ferdig. Det kan jeg jo egentlig forstå, så jeg strikker ivei. I kveld skal jeg ha gubbeprosjektet med meg på strikkekafé og da vokser den iallefall noen omganger.

Og sist men ikke minst, så har nyårsproduktiviteten også bidratt til et par enkle pulsvanter til julegavekassen. Disse er strikket i lys grå Mirasol alpakka fra DSA, på strømpepinner nr 3,0 mm. Vantene avsluttes med 3 riller vrangstrikk.

I’ve been knitting a lot the last two weeks. Two pair of wristlets, a shawlette and the yoke and upper arms of the Drangey Pullover for my Hubby. It’s fun knitting and I love the soft and tender feeling of the yarn against my skin.

Ei riktig fin januaruke til deg også!

Onsdags- strikk

Posted on

20140108-185255.jpg

Onsdag, midt i uka, ettermiddag og jeg har satt meg godt tilrette for å strikke litt. I dag er det kjærestegubben nye genser som skal få seg noen ekstra masker. Koselig. En fin onsdag ettermiddag til deg også 🙂

%d bloggers like this: