RSS Feed

Tag Archives: Fana jacket

Fanakofta er endelig ferdig! My Fana jacket is finally completed!

Det er en nesten merkelig følelse – Omtrent nøyaktig 3 år etter at jeg begynte på dette Fanaprosjektet, er jeg endelig ferdig! HIPP HURRA!

IMG_4037FullSizeRender

Etter å ha brukt tid og glede på mange andre spennende strikke- og hekleprosjekter de siste årene, tok jeg frem Fanakofta igjen på nyåret. Plutselig hadde jeg liksom ny giv til å ferdigstille kofta mi. Da jeg la den ifra meg for ca 11/2 år siden, så hadde jeg rett og slett kjørt meg fast når det gjalt monteringen. Jeg klarte ikke se for meg sluttproduktet, og jeg klarte ikke bestemme meg for utseende på stolper og halskant. Så jeg la den helt vekk for ei stund.

FullSizeRender FullSizeRender

Men kofta var ikke glemt. Jeg har hatt den fremme ved jevne mellomrom. Tittet på den, og fundert på om jeg ikke like godt skulle klippe den opp og sy den om til pute. Heldigvis!!, tenker jeg i dag, klarte jeg å styre klippelysten og lot kofta få hvile mens jeg jobbet med ferdigstillelsen i hodet og i hjertet.

Det har tatt tid – Masse tid. Alt for lang tid, kanskje. Men nødvendig og tilstrekkelig  med tid. Jeg har snakket med strikkevenner og strikkende kolleger. Hørt hvordan de har ferdigstilt sine kofteprosjekter. Om de har har strikket stolper og halskant rett opp eller på tvers. Med rettstrikk, perlestrikk, rillestrikk, eller ribbestrikk. Og hvordan de har gjort det med knapphullene, og beleggene, eventuelt båndkant, etc. etc.etc. Mye å tenke på. Mye å finne ut av.

FullSizeRender   FullSizeRender

Jeg fant ut av det til slutt – Hvordan jeg ville ha sluttresultatet på Fanakofta mi. Jeg bestemte meg for enkle ribbestrikkede stolper og halskant, nedenfra og opp. Jeg gikk bort fra opprinnelig tanke om å ha båndkant på kofta, til å bestemme meg for å hekle en tynn blondekant langs stolper og hals, samt strikke rød belegg langs stolpene.

FullSizeRenderFullSizeRender

Og sist men ikke minst, så valgte jeg tinnknapper med søte knopper på. Jeg syns de kompletterer det klassiske og enkle uttrykket kofta ellers har.

FullSizeRender

Så er altså dette prosjektet kommet til en ende. Jeg kjenner meg glad, stolt og ydmyk, over å ha hatt anledning til å kose meg i et ukjent antall timer med strikkepinner og garn, og over å ha fått till et produkt som jeg endelig kan si at jeg er mektig fornøyd med.

Jeg har ikke noe fullpositurs bilde av meg selv i med kofta på ennå, men det kommer – om ikke så lenge.

Ha en riktig fin søndagskveld og ei fin strikkeuke fremover 🙂

På årets første dag, 2014

Posted on

Det nye året ønskes velkommen og årets første dag nytes med Nyttårskonserten fra Wien på NRK og mitt nyeste strikkeprosjekt i fanget.

Kjærestegubben skal få seg en Drangey etter mønster av Stephen West. Ullgenseren strikkes i Brooklyn Tweed SHELTER og Berroco Blackstone Tweed på pinner nr 5,00. Garnet ble kjøpt på Loop i London da jeg og kjærestegubben var i England tidligere i høst. Fargevalget falt på koksgrå og sjøgrønn, noe kjærestegubben er veldig fornøyd med.

Ettersom jeg aldri har strikket hverken ovenfra og ned eller raglan tidligere, så  ble dette en skikkelig utfordring for meg. Jeg har brukt store deler av jula på å mote meg opp til å begynne på genseren, og halve natt til i går på å studere mønsteret og mestre raglanøkningene. Men dette ser bra ut og jeg jubler over å få til utfordringen sålangt. Det er alltid veldig trivelig å få til noe nytt. Så nå er det bare å strikke ivei så jevnt og raskt som mulig. Jeg har nemlig flere spennende plagg i vente på prioriteringslista for 2014.

Jeg drømmer om å strikke meg en Hverdagsjakke, etter mønster av Pinneguri (eller The needle Lady, på Ravelry). Nylig ble mønsteret publisert i ukebladet Familien og da ble jeg så entusiastisk at jeg dro sporensstraks til Husfliden for å sikre meg garn til prosjektet. Jakken min skal strikkes i Rauma Finull.

Bildet er lånt fra Pinneguris Ravelryside om Hverdagsjakka 

 

I tillegg har jeg allerede begynt på årets julegaver. Ja du leser riktig – Jeg er fenomenalt tidlig ute i år. Jeg skal levere masteroppgaven min i vår og må jo tenke og håpe positivt i forhold til nye jobbmuligheter – noe som forhåpentligvis også kan bidra til at høsten kan bli travel. Når det gjelder julegavene, blir det garantert noen sokkepar som kommer til å gå i gaveboksen + votter, skjerf/ sjal og pulsvanter. Akkurat nå er det pusvanter som strikkes i Mirasol alpakkagran fra DSA. Møsteret er selvkomponert og jeg har allerede har strikket endel av disse pulsvantene til meg selv. Jeg er godt fornøyd med mønsteret men har alstå ikke somlet meg til å skrive det ned ennå. Kanskje en gang… Imidlertid kan det jo hende at noen andre også kan like pulsvantene, så nå strikkes i allefall noen par som julegaver.

Pulsvanter strikket i marineblå Marisol alpakka fra Du Store Alpakka, på pinner nr 3,0 mm.

 

Pulsvanter strikket i sandfarget Mirasol alpakka fra Du Store Alpakka, på pinner nr 3,0 mm

 

Og sist men ikke minst så må jeg samle mot og idighet til å montere ferdig Fanakofta mi.Jeg har altså besluttet at jeg skal klippe av nerkanten og strikke på ny vrangbord. Kofta viste seg å bli altfor lang og må forkortes. En skikkelig frustrerende oppdagelse  å gjøre etter at ermene var montert og skuldersømmene sydd… Men men – Det nytter som kjent ikke å gråte over spillt melk. Det er bare å skride til verket og gjøre de nødvendige endringene og tilpasningene. Det nærmer jeg to år siden jeg begynte på kofta, og jeg innser at jeg snart kan bli stemplet som en pratmaker som aldri greier å ferdigstille… Huff – Det får vel stå sin prøve. Jeg har altså ikke mistet troen på kofteprosjektet mitt. Må bare vente litt til.

Her ser dere at kofta er i lengste laget – Langt nedenfor rompa. Og med min kroppsform som er nærmere eple enn blyantstrek, så føles det ikke komfortabelt…

 

Jaja – Jeg blir altså ikke strikkeprosjektløs i år heller – Takk og lov for det! Jeg ser frem til koselige stunder med noe det beste jeg vet å fordrive tida med: En haug deilig garn og pinner til. Det blir nok et spennende år.

The new year is welcomed and at this first day I enjoy my latest knitting project. Dearest Hubby will get a Drangey, knitted in Brooklyn Tweed SHELTER and Berroco Blackstone Tweed, on needles US 7 and 8. The yarn was purchased at Loop in London when I and dearest hubby was in England earlier this fall. Color choice was charcoal gray and sea green, something dearest hubby is very happy with. Since I ‘ve never knit top-down before, this was a real challenge for me. I have spent much of Christmas to find courage to start on the sweater, and half the night to study the pattern. Now this looks good and I rejoice over to managing the challenge so far.  

 

In addition, I have already started on this year’s Christmas gifts. Yes you read right – I’m phenomenally early this year. I will deliver my thesis in the spring and have to think and hope positive for new job opportunities – which hopefully also may contribute to the fall can be busy . When it comes to Christmas shopping , it is guaranteed some pair of socks  are going into the gift box + mittens , scarves / shawls and fingerless mitts.  And last but not least, I must gather courage to assemble my Fana jacket. Jeg ‘ve decided that I will cut off the hem and knit the a rib. The jacket turned out too long and should be shortened. A really frustrating discovery to do after the sleeves were mounted and shoulder seams sewn … Oh well – I will not be project less this year either – thank goodness for that! I look forward to cozy moments doing what I love the most: Knitting. It will probably be an exciting year .

Håper vi ses – Ha et godt år!

 

 

Hipp hurra for ferdige ermer til Fana

Hipp hipp hurra!!! Etter ei travel uke uten strikketid så er jeg endelig i havn med ermene til Fanakofta. Jeg innser at det strengt tatt var veldig på tide, men nå er jeg altså ferdig, og det er en bra ting i seg selv.

20130914-005910.jpg

Dermed gjenstår kun montering. Hvis jeg er heldig så rekker jeg å begynne med monteringen i helga. Jeg kan i alle fall feste tråder, dampe alle delene og klargjøre for klipping.

20130914-010240.jpg

Hurray – Finally finished the armes of my Fana Jacket. Only assembly remains. 

Spennendes tider !

Det nærmer seg..

Posted on

Etter ei trivelig helg fylt med ulike familieaktivitetet, sol, turer, litt uungåelig studiearbeid og ikke minst verdifulle strikkestunder, så kan jeg nå på søndag ettermiddag oppsummere og være fornøyd med innsatsen. Jeg har kost meg skikkelig med ermestrikking denne helga og sannelig nærmer jeg enden på denne evinnelige koftestrikkinga.

20130317-175424.jpg

Jeg er veldig fornøyd med mønstervalget til Fanakofta mi. Det blir enkelt og pent, tenker jeg, med bare små Kattapotar nederst på ermene i stedet for 8- bladroser på bolen som er mest vanlig.

20130317-180006.jpg

Må forresten vise dere juleamaryllisen vår som blomstrer så aldeles vakkert for tida.. Tre måneder etter jul fant den altså på å komme med en ekstra høy og staselig dyprød blomsterstand.

20130317-183709.jpg

Så nå står den så staselig og flott og viser seg frem på et sidebord i spisestua.

20130317-183929.jpg

Jeg tenker det er det gode lyset i spisestua, som kommer fra tre kanter, og litt lavere temperatur enn i resten av stua, som har drevet amaryllisen til ny blomstring. Men uansett årsak – Det er alltid koselig med flotte blomster, selvom denne ikke akkurat gir meg noe særlig vårfølelse.

Takk for koselig bloggbesøk. Ha en fin kveld og velkommen tilbake.

Ermer til min Fana

Posted on

Godt nytt år folkens. Det nye årets første dager har vært preget av regn og dårlig vær her i Trondheim. Dermed har det blitt lite med uteaktiviteter, noe som egentlig både jeg og bikkja har satt lite pris på. Men det har vært så glatt at vi har i grunnen ikke hatt annet valg enn å holde oss innomhus for det meste – Så hva gjør man da? Jo man henter frem kreativiteten og går med godt mot igang med strikking av ermene til Fanakofta.

20130105-214256.jpg

Det kjennes tilfredsstillende å endelig være igang igjen. Jeg strikker begge ermene fortløpende for å sikre at jeg får mønsteret likt og alle økninger på samme sted. Jeg har valgt å strikke koksgråe vrangbånd på ermene til forskjell fra første ermeforsøk som ikke hadde vrangbånd i det hele tatt. Deretter kommer en lys grå Krunerand på koksgrå bakgrunn, Rutebord over 3×3 masker x 3 rader, og Krokarand, Kattapotar (se bildet nedenfor) og Krokarand i lys grå på koksgrå. Resten av ermene skal ha enkle Krossrender likt som på koftebolen.

20130105-213345.jpg

Hvor lange ermene må være, gjenstår å beregne. Jeg er litt på gyngende grunn her, ettersom mønsteret i boka ikke er veldig godt eller behjelpelig. Heldigvis har jeg strikket noen kofter tidligere. Skuldervidden på bolen går litt ut over skuldrene mine, og sånn sett så bør jeg nok måle mine egne armer fra skulder til håndledd, og deretter strikke omtrent så langt som målet angir uten å felle av. Deretter forbereder jeg montering og klipping av ermehull, halsåpning og lukking. Når alle mål fremstår som riktige så fester jeg og monterer kofta.

Men det skal dere få høre om en annen gang 🙂

Happy New Year!  A brand new year, and I’ve started knitting sleeves for my Fana Jacket. I’m a little bit worried because I’ve already frogged one try of knitting sleeves. This one I want to become a success. Well I’ll just have a go then.. You to have a nice day 🙂

Årets siste dag

Kjære alle sammen. Årets siste dag i 2012. Rart hvor fort tida går – Når jeg ser tibake et år, til nyttårsaften 2011, så var jeg visstnok i denne stund opptatt av å feste trådene på et par nystrikkede raggsokker til Gullsønnen. Det ble visst forsinkelse i planlagt strikkeprogresjon. Går jeg tilbake til 2010, så publiserte jeg det norske mønsteret på Sjøvottene den 29. desember – to år etter publikasjon av det engelske mønsteret. Enda en forsinkelse. Stadig er det altså forsinkelser fra min side. Kan det dermed kanskje kan sies å være et handlingsmønster og karaktertrekk ved meg? Dette må jeg visst tenke litt over idet vi går inn i det nye året.

På en annen side kan jeg se at mye har vært positivt for meg selv om noe har vært forsinket. Mønsteret på Norsk Sjøvotter har blitt en suksess, både på engelsk og norsk, uansett forsinkelse eller ei. Og det takker jeg dere alle for! Det er veldig tilfredsstillende å se at ens eget mønster  blir godt likt og at mange strikker så fine votter. Her følger noen fine vottebilder fra dere der ute. Klikker dere på bildene så kommer dere videre til vedkommende prosjektside på Ravelry (krever muligens medlemskap for å komme inn på siden):

TUSEN HJERTELIG TAKK til alle dere som strikker
eller har strikket vottene mine!

 

Sokkestrikking/ Leste- strikking har i løpet av 2011 og 2012 blitt en trivelig aktivitet for meg – Jeg hatet virkelig sokkestrikking før i tida – særlig sokk nr 2.. Men i løpet av fjoråret skjedde det en endring. Jeg lærte at å strikke to sokker fortløpende eller samtidig var mye greiere enn å strikke en og en sokk. Da ble det plutselig morsomt og trivelig å strikke sokker. Ennå strikker jeg kun enkle raggsokker og med fem pinner istedet for magic loop. Men det gjør ikke noe – Enkle raggsokker på fem pinner er helt greit og veldig nyttig, og de kan strikkes i mange ulike fargevarisjoner. Dessuten er de avanserte nok i seg selv, i allefall for meg. Jeg tukler ennå med hælene på hver eneste sokk jeg strikker.. Men øvelse gjør mester – Det vet jeg, og setter min lit til. En gang prøver jeg sikkert å strikke sokker med mønster og magic loop, men foreløpig har jeg altså ingen påtrengende lengsel etter mønsterokkestrikking.

Nordlys_lilla_2

 

Bloggåret 2012 har ellers vært mye preget av det etterhvert så berømte strikkeprosjektet Fanakofta. Fanakofta har i allefall fått være med på mye rart i løpet av året, og har etterhvert blitt temmelig ettertraktet, ut fra hva søkestatistikken viser her på bloggen. Det er trivelig, og det har vært gøy å blogge om Fanakoftas progresjon og opplevelser. Desverre fikk koftestrikkingen en ufrivillig pause i høst da armene mine ble litt mer og mer kranglete ettersom studiearbeid og oppgaveskriving tiltok og eksamener nærmet seg. Jeg har imidlertid rettet litt opp i saken i løpet av romjula.

Nå er bolen til Fanakofta mi ferdigstrikket – JIPPI!! Den er strikket rett opp og uten stjerne/ rosemønster, fordi jeg syns det er pent at kofta ikke har for mye mønster. Kofta skal klippes for ermeåpninger, firkantet hals og lukking foran. Det passer best for meg som ikke akkurat har noen veldig utpreget timeglassform. Montering og klipping skal gå greit – jeg har montert mye på denne måten tidligere. Jeg må bare strikke ermene først før jeg kan gå igang med montering. Den armen som ble påbegynt i vår, viste seg å være for smal, så jeg må begynne på nytt med ermene. Men det går også greit. Jeg bruker den kasserte armen som utgangspunkt for mal, og utvider med flere masker på de nye ermene. Kanskje endrer jeg litt og har litt mer mønster på ermene – Lurer litt på «menner og damer» i tillegg til kattepoter. Eller kanskje ei rand med kattepoter øverst. Vi får se.. Så bare følg med – Det blir helt sikkert endel fanakoftestrikking i 2013 også. Jeg må jo nesten bli ferdig med kofta en gang.

Fanakofte33

Looking back at this year, I realize that I’ve learned a lot about my self and my knitting. I’ve come to like knitting Socks, which I hated before. I’ve learned to knit both socks at the same time, instead of knitting one by one. I’m grateful for the success my pattern Norwegian Fishermans Mittens have gained this year. Thank you everyone for knitting this pattern.
I wish you all a Happy New Year.

Jeg ønsker dere alle hjertelig takk for følget gjennom det gamle året, på gjensyn og riktig tillykke med det nye året!

Pinsestrikk

Posted on

Etter en maimåned med sjauing og arbeid fra tidlig til seint – og med påfølgende lite tid til strikking og blogging, så har det denne helgen endelig vært ro i heimen og muligheter for avslapning, nytelse av sola og pinsevarmen, og ikke minst – jeg har fått tid til å kose meg litt med strikketøyet. Hurra!! Det betyr at smått om senn så vokser Fanakofta igjen. Og jeg kan endelig blogge litt igjen.

20120527-215027.jpg

Vi har hatt noen knallflotte og varme dager gjennom pinsa, så midt på dagen har det nesten vært for hett til å strikke på ei etterhvert så ganske stor ullkofte. Derfor har gjerne strikketøyet først kommet frem i kveldinga. Men du verden så koselig det er å nyte forsommerkveldene på den nybygde terrassen vår, med strikketøyet i fanget. Ettersom temperaturen gjerne synker noe i kveldinga, så luner det jo godt å strikke litt.

20120527-215603.jpg

Ha en riktig koselig pinsehelg, dere også 🙂

Easter Holiday – knittings is great

Posted on

Endelig er jeg ferdig med semesterets gruppeeksamen for videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det var utrolig deilig å kunne levere fra oss en ferdig oppgavebesvarelse i dag, selvom det også har vært både spennende og interessant å skulle klare å produsere et godt produkt sammen med 7 andre personer, i løpet av en kort uke. Det viste seg å gå greit – og nå er vi slitne og lettet alle sammen, for nå er det over 🙂

Nå kan jeg altså ta fullstendig ferie fra alt av studier, og bare konsentrere meg om alt det positive jeg har lyst til å gjøre fremover – Kosestrikke så mye jeg bare vil, lese god skjønnlitteratur igjen eller bare late meg. Fanakofte- strikkinga mi går fremover, og jeg blir varm om hjertet hver gang jeg titter opp i strikkekurven og ser på dette flotte strikkeprosjektet som jeg har planlagt så uendelig lenge – Og som jeg nå er så godt i gang med. Jeg kjenner allerede at jeg kommer til å bli innmari fornøyd med kofta når den blir ferdig.

Jeg har forresten pyntet strikkekurven til påske,
så nå er den jammen blitt passe glorete påskeglad og fin, ikke sant? 🙂

Jeg er også  kommet litt videre på den blågrønne Faerytale Sakura’en min. I allefall har jeg tatt nytt bilde som gjengir fargene på en bedre måte. Etter å ha strikket litt mer enn forrige gang jeg skrev om Sakura’en, så er jeg blitt mye mer fornøyd med hvordan disse to fargene fungerer sammen. Og ettersom jeg skal ha denne halsen selv så er det jo veldig greit at jeg selv er fornøyd med fargesammensetningen. Det gjenstår ennå ca 1/3 av halsstrikking før jeg skal begynne å øke for å få den ønskede formen. Håper virkelig jeg klarer å etterligne økningen fra forrige Faerytale Sakura. Den er jeg nemlig veldig fornøyd med og jeg har brukt den mye både i vinter og i fjor vinter. Denne typen «ponchoaktige» hals, eller Capelett som de visstnok sier på amerikansk, luner så godt ettersom den går ut over skuldrene, uten å bli så lang at den hemmer armbevegelsen – som av og til ponshoer kanskje kan gjøre.

Sist men ikke minst, så må jeg bare vise dere disse alldeles vakre Vårkrokusene som bare helt av seg selv har poppet opp midt på plenen vår. De lyser så vakkert i vårsola at jeg kunne ikke la være å fotografere dem. Snakk om å bli varm om hjertet 🙂

Finally, I finished the semester with a group examination. I’m now looking forward to a really long vacation from all the studies, and just concentrate on the positive things in my life – Knitting, reading good literature, and having a great time with my family. Knitting my Fana jacket is going nicely and pleasant forward, and my heart is warm every time I look into my knitting basket, at this great knitting project. I already know that I will be sooo happy with this jacket when it is finished.

I’ve also come a little further on the blue-green Faerytale Sakura Cowl/Capelett. In any case, I have taken a new pickture that reproduces the colors of a better way. After knitting a little more than the last time I wrote about Sakura, I’m much happier with the way these two colors work together. 

Ha en riktig fin dag – Have a nice day

– Petronella – 

Knitting Fana Sleeves

Posted on

Jeg begynte så fint, på skuddårsdagen, å strikke ermer til Fanakofta mi. Motivasjonen var stor – og årets første vårmåned var veldig nær. Mansjetten med mønster av «Katta- potar», ble fin og akkurat passe størrelse. Så langt – så vel. All videre strikking måtte imidlertid rekkes opp… Det opprinnelige mønsteret fra boka Fanatrøyer viste seg desverre igjen å ikke fungere i praksis, for meg. Jeg måtte dermed frem med målebånd og kalkulator, og regne meg frem til hvor mange masker jeg trengte å øke etter mansjetten, for at ermet skulle passe til meg. Det er jammen godt man etterhvert har tilegnet seg allsidig strikkeerfaring og vet at det ikke nytter å gi opp. «Utfordringer er til for å overvinnes», som det så fint heter.

Som tenkt – så gjort. Jeg  begynte med å øke en maske over hver krunerand- spiss – til sammen 10 masker på 2. omgang over kruneranden. Videre har jeg økt 2 masker hver femte omgang, og øker stadig. Jeg føler meg likevel beroliget i forhold til at jeg nå har kontroll på ermets videre utvikling.

I started so well, on leap day, to knit the sleeves for my Fana Jacket. The Cuff with «cat-paws» turned out very nice and just the right size. Any further knitting, however, had to raise. The original pattern from the book Fanatrøyer, proved again not to work in practice. I had thus gained tape measure and calculator, and figure me out how many stitches I needed to increase after the cuff. I began to increase one mask over each krunerand striker – a total of 10 stitches. Moreover, I have increased 2 stitches every fifth round, and I will continue this increasing.

 

 Forsatt entusiastiske Fanakofte- hilsninger – Det er snart VÅR 🙂

February knitting in the sun

Formen er ikke noe særlig tess i dag, desverre – Utslitt, rett og slett.  Tror ikke jeg er skapt for kongress- og hotellopphold. Til tross for flott hotellrom, god seng, veldig interessant kongress, ypperlig service etc, etc, så sov jeg veldig dårlig under hele hotelloppholdet. Jeg vet jeg er litt sær – heimekjær – det har jeg alltid vært. Jeg sov imidlertid veldig godt på hybelen hos datteren min dagene før kongressen startet, og hybelen til dattera er jo ikke «hjemme». Allikevel var det bare på hotellet jeg plagdes med søvnen.. Ja ja, analyser meg den som kan. Nå er jeg hvertfall hjemme hos gubben og bikkja igjen og jeg må altså bare tillate meg denne dagen med ro for å komme til hektene. Sånn er det bare – Jeg gjør det beste ut av saken og koser meg med februarsola som stråler gjennom stuevinduet, god kaffe, koftestrikking og litt pensumlesing.

«Kruneranden» er komplett. Det ble 51 repetisjoner – Noe som kan bety litt utfordringer når jeg nå skal begynne på “Kattepote- borden” . Mønsterert går ikke helt opp. Jeg har 302 +4 masker i lukningen, og kattepotene går over 12 masker. Det vil si at jeg får 25 repetisjoner og 2 masker til overs. Jeg får se hvordan jeg griper det hele an. Tenker jeg legger inn én maske på start og én på slutten av borden.

The «Krunerand» is complete. There were 51 repetitions – which could mean some challenges when I start the «Cat’s Paw-border». The pattern does not go all the way up. I have 302 + 4 stitches in the closure, and the Cat’s Paw go over 12 stitches. It means that I get 25 reps and 2 stitches left over. I’ll see how I grasp it. Thinking I place one stitch at beginning and one at the end of the table. 


Det er Kattepote- bord nr 25 A jeg skal strikke – Med en egen liten tilpasning blir mønsterborden akkurat sånn som jeg vil ha den.

I’m going to knit the Cat’s Paw-table No. 25 A  – With a little adaptation this pattern border will turn out exactly the way I want it to.

 

Fortsettelse følger. Velkommen tilbake!  

To be continued. Stay tuned!

%d bloggere liker dette: