RSS Feed

Tag Archives: Knitting

Høytrykk over strikkepinnene..

Hos meg går det meste i bølger. Jeg er muligens som været: Tidvis skiftende mellom å være rask og sein, blid og sur, glad og lei, effektiv og lat, etc.. Det kan være langt mellom skiftningene, og det kan skifte raskt og brått – alt etter om lavtrykk eller høytrykk kommer fra nord, sør, øst eller vest.. Nå i januar har det for eksempel ligget et gunstig høytrykk over strikkepinnene mine, som har resultert i økt kreativitet og effektivitet. Jeg har blitt ferdig med prosjekter som har ligget brakk ei stund, og jeg har fått økt drivkraft og inspirasjon til nye prosjekter.

I nyttårshelga 2013/2014, begynte jeg å strikke på en ullgenser til kjærestegubben, etter mønsteret Drangey av Stephen West. Garnet jeg brukte var Shelter fra Boston Tweed, kjøpt på Loop da vi besøkte London i november 2013. Genseren er strikket på pinner nr 5.00mm. Det gikk fort og greit å strikke mønsteret, og garnet var lett og godt å strikke med. Bærestykke og bol ble strikket i løpet av kort tid. Da jeg skulle strikke ermene, derimot, kom det et heftig lavtrykk inn over fjorden. Alle mine faste strikkebutikker gikk plutselig tom for den type strikkepinner jeg mente å trenge til ermestrikkinga. Jeg måtte altså vente på neste leveranse… Det varte og rakk, og plutselig ble lavtrykket byttet ut av milde vårvinder, og heftige eksamensfrister. Det ble altså andre ting som tok fokusen bort fra ullgenserstrikkinga. Dermed ble hele ullgenserprosjektet pakket ned for sommeren. Frem kom hageredskaper, lette bomullsgarn, og hastigheten på masteroppgaveskrivinga ble skrudd opp for en periode. og sommeren kom og gikk med gressklipping, solnytelse, ferie, ripsbærplukking, blåbærspising og alt annet godt.

 

Utpå høsten kom tankene igjen over på ullgenserstrikking. Kanskje jeg skulle ta frem kjærestegubbeprosjektet igjen, og få tak i de strikkepinnene jeg manglet i vår.. Som tenkt, så gjort – Men det ble visst bare med tanken da også. Høytrykket var liksom ikke helt på plass ennå.. Da julestria derimot var over, og roen senket seg i vårt trønderhus, var tiden inne. Alle værtegn var gunstige og strikkebutikkene hadde riktige pinner på plass. Dermed kjente jeg høytrykket bruse, og jeg satte igang med ermestrikkinga. Det gikk som en fei og ermene formelig sprutet ut – Helt til jeg var ca 10 cm fra slutten – Da var jeg plutselig tom for garn.. Herregud!!

Hus og garnlager ble endevendt, men uten resultat. Det fantes ikke en cm med grå Boston Tweed Shelter i huset, ikke i garnbutikkene mine heller. Jeg hadde jo kjøpt garnet i London for over et år siden… Plutselig var gode råd dyre. Hva skulle jeg gjøre.. En hastereise til London i januar var uaktuelt. Jeg begynte i ny jobb i høst og har ikke oppsparte feriedager å ta av ennå.. Men heldigvis har Loop også nettbutikk, og de er usedvanlig hjelpsomme. Jeg sendte en epost, fortalte om mitt dilemma og spurte om de hadde riktig garn og garnnr inne. Og det hadde de – til og med innfargingsnummer stemte. Dermed ble et nytt lite garnnøste bestilt, og etter få dager kunne jeg strikke videre og bli ferdig med kjærestegubbens genser. Gjett og jeg var glad og gubben ble overrasket – Han hadde nesten glemt at jeg hadde lovet ham en genser. Og i går hadde han genseren på, på bytur. Riktig så fin var han. Ikke sant? 🙂

Knitting Therapy

Posted on

Jeg kom over denne flotte illustrasjonen på nettet i dag, og kjente meg plutselig så veldig godt igjen.. Altså.. Jeg er jo avhengig.. jeg også..

Takk og lov 😀

For like etterpå kom jeg nemlig over en svært aktuell artikkel om at forskning viser at strikking er bra for helsa!

(klikk på bildet for å se originalartikkelen).

 The rhythmic movements of knitting offer many of the same kinds of benefits as meditation, says Carrie Barron, an assistant clinical professor of psychiatry at Columbia University in New York.

Might crafts such as knitting offer long-term health benefits?

 

Og det beste av alt. Forskningen viser at det er ikke de ferdige strikkeresultatene som er avgjørende for helseprifitten, men selve strikkeprosessen! Det er jo helt fantastisk! Heretter trenger jeg ikke lenger ha noe dårlig samvittighet for alle ufoene.. Jeg kan til og med glede meg hver gang jeg legger bort et uferdig kjedelig strikkeprosjekt og med 100% god samvittighet begynne på et nytt prosjekt! Det er jo selve strikkeprosessen som er viktig og god for helsa mi!

Dermed er både jeg og alle andre strikkere reddet:

 

Fortsett å strikke – Det er helse i hver maske!

Knitting makes you beautiful!

Men det vet jo egentlig alle strikkere fra før av 😉

knitting makes you beautiful

Be happy – Keep knitting!

På årets første dag, 2014

Posted on

Det nye året ønskes velkommen og årets første dag nytes med Nyttårskonserten fra Wien på NRK og mitt nyeste strikkeprosjekt i fanget.

Kjærestegubben skal få seg en Drangey etter mønster av Stephen West. Ullgenseren strikkes i Brooklyn Tweed SHELTER og Berroco Blackstone Tweed på pinner nr 5,00. Garnet ble kjøpt på Loop i London da jeg og kjærestegubben var i England tidligere i høst. Fargevalget falt på koksgrå og sjøgrønn, noe kjærestegubben er veldig fornøyd med.

Ettersom jeg aldri har strikket hverken ovenfra og ned eller raglan tidligere, så  ble dette en skikkelig utfordring for meg. Jeg har brukt store deler av jula på å mote meg opp til å begynne på genseren, og halve natt til i går på å studere mønsteret og mestre raglanøkningene. Men dette ser bra ut og jeg jubler over å få til utfordringen sålangt. Det er alltid veldig trivelig å få til noe nytt. Så nå er det bare å strikke ivei så jevnt og raskt som mulig. Jeg har nemlig flere spennende plagg i vente på prioriteringslista for 2014.

Jeg drømmer om å strikke meg en Hverdagsjakke, etter mønster av Pinneguri (eller The needle Lady, på Ravelry). Nylig ble mønsteret publisert i ukebladet Familien og da ble jeg så entusiastisk at jeg dro sporensstraks til Husfliden for å sikre meg garn til prosjektet. Jakken min skal strikkes i Rauma Finull.

Bildet er lånt fra Pinneguris Ravelryside om Hverdagsjakka 

 

I tillegg har jeg allerede begynt på årets julegaver. Ja du leser riktig – Jeg er fenomenalt tidlig ute i år. Jeg skal levere masteroppgaven min i vår og må jo tenke og håpe positivt i forhold til nye jobbmuligheter – noe som forhåpentligvis også kan bidra til at høsten kan bli travel. Når det gjelder julegavene, blir det garantert noen sokkepar som kommer til å gå i gaveboksen + votter, skjerf/ sjal og pulsvanter. Akkurat nå er det pusvanter som strikkes i Mirasol alpakkagran fra DSA. Møsteret er selvkomponert og jeg har allerede har strikket endel av disse pulsvantene til meg selv. Jeg er godt fornøyd med mønsteret men har alstå ikke somlet meg til å skrive det ned ennå. Kanskje en gang… Imidlertid kan det jo hende at noen andre også kan like pulsvantene, så nå strikkes i allefall noen par som julegaver.

Pulsvanter strikket i marineblå Marisol alpakka fra Du Store Alpakka, på pinner nr 3,0 mm.

 

Pulsvanter strikket i sandfarget Mirasol alpakka fra Du Store Alpakka, på pinner nr 3,0 mm

 

Og sist men ikke minst så må jeg samle mot og idighet til å montere ferdig Fanakofta mi.Jeg har altså besluttet at jeg skal klippe av nerkanten og strikke på ny vrangbord. Kofta viste seg å bli altfor lang og må forkortes. En skikkelig frustrerende oppdagelse  å gjøre etter at ermene var montert og skuldersømmene sydd… Men men – Det nytter som kjent ikke å gråte over spillt melk. Det er bare å skride til verket og gjøre de nødvendige endringene og tilpasningene. Det nærmer jeg to år siden jeg begynte på kofta, og jeg innser at jeg snart kan bli stemplet som en pratmaker som aldri greier å ferdigstille… Huff – Det får vel stå sin prøve. Jeg har altså ikke mistet troen på kofteprosjektet mitt. Må bare vente litt til.

Her ser dere at kofta er i lengste laget – Langt nedenfor rompa. Og med min kroppsform som er nærmere eple enn blyantstrek, så føles det ikke komfortabelt…

 

Jaja – Jeg blir altså ikke strikkeprosjektløs i år heller – Takk og lov for det! Jeg ser frem til koselige stunder med noe det beste jeg vet å fordrive tida med: En haug deilig garn og pinner til. Det blir nok et spennende år.

The new year is welcomed and at this first day I enjoy my latest knitting project. Dearest Hubby will get a Drangey, knitted in Brooklyn Tweed SHELTER and Berroco Blackstone Tweed, on needles US 7 and 8. The yarn was purchased at Loop in London when I and dearest hubby was in England earlier this fall. Color choice was charcoal gray and sea green, something dearest hubby is very happy with. Since I ‘ve never knit top-down before, this was a real challenge for me. I have spent much of Christmas to find courage to start on the sweater, and half the night to study the pattern. Now this looks good and I rejoice over to managing the challenge so far.  

 

In addition, I have already started on this year’s Christmas gifts. Yes you read right – I’m phenomenally early this year. I will deliver my thesis in the spring and have to think and hope positive for new job opportunities – which hopefully also may contribute to the fall can be busy . When it comes to Christmas shopping , it is guaranteed some pair of socks  are going into the gift box + mittens , scarves / shawls and fingerless mitts.  And last but not least, I must gather courage to assemble my Fana jacket. Jeg ‘ve decided that I will cut off the hem and knit the a rib. The jacket turned out too long and should be shortened. A really frustrating discovery to do after the sleeves were mounted and shoulder seams sewn … Oh well – I will not be project less this year either – thank goodness for that! I look forward to cozy moments doing what I love the most: Knitting. It will probably be an exciting year .

Håper vi ses – Ha et godt år!

 

 

Hipp hurra for ferdige ermer til Fana

Hipp hipp hurra!!! Etter ei travel uke uten strikketid så er jeg endelig i havn med ermene til Fanakofta. Jeg innser at det strengt tatt var veldig på tide, men nå er jeg altså ferdig, og det er en bra ting i seg selv.

20130914-005910.jpg

Dermed gjenstår kun montering. Hvis jeg er heldig så rekker jeg å begynne med monteringen i helga. Jeg kan i alle fall feste tråder, dampe alle delene og klargjøre for klipping.

20130914-010240.jpg

Hurray – Finally finished the armes of my Fana Jacket. Only assembly remains. 

Spennendes tider !

Regn, regn, øsende regn…

Det regner. Eller rettere sagt: det øse- pøse- regner! Yr.no fikk rett i sin spådom om «store nedbørsmengder over Trondheim i dag». Men – Det gjør ikke noe, for jeg koser meg inne som dere kan se.

20120907-140404.jpg

Koftestrikking, varm fruktte og pensumlesing. Kan det bli bedre? Vel – ja, jeg kunne kanskje byttet pensumlitteratuen med en spennende roman. Men pensum må leses om jeg skal klare denne Masterutdanningen. Så da kan jeg like godt gjøre en innsats fra starten av. Romanlesing blir det helt sikkert også tid til. Bare ikke akkurat nå i formiddag.

20120907-140850.jpg

På luftetur med bikkja i morges, kom jeg over ei vakkert regntung Rogn. De var så fargesprakende og flotte, Rognebærklasene, der de hengte dryppende våte fra greinene og liksom bare ventet på at jeg skulle forevige dem. Og nå vises de frem her. Kanskje går jeg tilbake og plukker dem etter første frostnatt for å lage rognebærgelé. Vi for se…

It’s raining, raining, raining. I don’t like it, but I accept it as one of those things I deffinately can’t do anything about. So i knit, drink lots of hot fruit Tea and read my Syllabus. That’s a good thing, isn’t it?

Trivelig fredagskveld til dere!

Fana på en trøndersk terrasse…

Posted on

Så er man i Trondheim for å ta «nyhuset» nærmere i øyesyn. Oi oi – her er det mye som må gjøres før huset blir innflyttingsklart.. Heldigvis er det bare overflatebehandling som må til, men det må nå gjøres – og ting tar tid. Særlig er det viktig at vi planlegger godt sånn at vi slipper å gjøre ting på nytt senere. Så vi planlegger og planlegger – nytt kjøkken, panel og vegger, parkett og fliser. Og så må vi også sette opp et gjerde rundt hagen slik at bikkja også kan kose seg trygt utendørs. (Phuh!!, tenker jeg). Men det går nok bra. Heldigvis for meg så har jeg en driftig og flink ektemann og to supre ungdommer som alle er villige til å stå på sånn at det meste er i orden til vi flytter inn i slutten av juli.

Men akkurat nå så nyter jeg et øyeblikks sol på den trønderske terrassen, sammen med bikkja og fanakofte- strikketøyet. Terrassen er slitt men det er deilig i sola likevel, og til neste år så renoverer vi terrassen også.
Uansett så koser jeg meg og strikker noen masker slik at Fanakofta mi vokser litt igjen.

20120620-130147.jpg

Som dere ser så koser bikkja seg også 🙂

Ha en riktig fin dag alle sammen !

Katta- potar på skuddårsdagen/ Cat Paws on Leap year Day

Det er skuddårsdag og dagen alle jenter kan fri til sin kjære i følge gammel tradisjon. Jeg gjorde det selv en gang for ca 24 år siden – Altså fridde til min kjære på skuddårsdagen. Det var skikkelig vinterstorm og klokka var ca 0530 om morgenen. Min kjære skulle på Rep- øvelse i forsvaret, og hadde langt å kjøre i det dårlige været. Derfor startet han så tidlig. Jeg løp ut i stormen barfot og kun iført nattserken, og satte meg på kne i snøen ved bildøra og fremførte mitt frieri. Min kjære var stresset og hadde det travelt og skjønte i øyeblikket ikke hva det var med meg, så han hysjet på meg, lukket bildøra foran nesen på meg, og kjørte avgårde… Først to timer senere ringte han fra en telefonkiosk et sted på veien, og lurte på hva det egentlig var som hadde funnet sted der i snøen på morran. Jeg sa som sant var, at jeg hadde fridd og at han ikke akkurat hadde respondert så positivt som jeg hadde ønsket meg. Så nå fikk det bli han som tok initiativ, om han noengang skulle komme til å finne ut at han ville gjøre ærbar kvinne ut av meg. Min kjære ble visst helt perpleks og sa ikke veldig mye mer, så samtalen ble avsluttet ganske raskt..  4 uker senere kom min kjære hjem fra Rep- øvelse med en stor bukett røde roser og fremførte sitt eget frieri, midt på stuegulvet. Jeg skjønte fort poenget go tenkte at her gjalt det å smi mens jernet var varmt, så jeg svarte JA omtrent før han hadde fått fullført siste setning. Deretter ringte min kjære til våre foreldre og annonserte forlovelsen – Så ble det gratulasjoner og gledestårer i alle ender av telefonrøret. Bryllup ble det også etterhvert, og tross både gode og vonde dager så har vi til sommeren vært gift i 22 samfulle år 🙂

Og  her sitter jeg altså på skuddårsdagen , i 2012og strikker på Fanakofta mi, mens min kjære Gubbelille er på jobb. Jeg bestemte meg her om dagen for å begynne å strikke ermer, for å få litt avveksling fra uendelige krossrender på bolen. Som tenkt, så gjort, og jeg er veldig fornøyd med det. Jeg har valgt å ikke strikke vrangband, men en stabiliseringskant under først mønsterbord som ved montering skal brettes opp og syes fast. Mønsterborden nederst på ermet består av Krunerand, Katta- potar- bord og en omvendt Krunerand. Så følger ei krossrand. Nå skal jeg bla litt i Fanatrøye- boka og teste meg litt frem, for å se om det kan bli fint med flere mønsterborder etter hverandre på ermet, eller om jeg bare skal fortsette med krossrender helt opp. Vi får se – Det blir spennende!

 

It’s leap day and the one day of the year that all girls can propose to their loved ones. I did it once, my self – you know, for about 24 years ago. It was winter ans stormy. The watch was around 0530 in the morning. My husband was on his way for  Winter-exercise in the army, and had to drive far in the bad weather. That’s why he started so early. I ran out into the storm barefoot and wearing only my nightgown. I sat down in the snow on my knees in front of the car and performed my courtship proposal. My darling was stressed and busy at the moment and did not know what it was with me, so he shushed me, closed the car door in front of my nose, and drove off … First two hours later he called from a phone somewhere along the way, and wondered what it was that had taken place there in the snow in the morning. I said that was true, that I had proposed and that he hadn’t responded so positively as I had wanted. My darling were certainly quite perplexed and did not say much more, so the conversation ended pretty quickly .. 4 weeks later, my darling came home from Winter exercise with a large bouquet of red roses and performed his own proposal to me, in our living room. I quickly answered YES – almost before he had finished his last sentence. Then he called  our parents and announced our engagement – Wedding came later, and despite both good and bad days so we have this summer been married for 22 years 🙂

 

 And here I am on this Leap year Day in 2012, knitting my Fana jacket, while my Hubby is at work. I decided the other day to begin to knit the sleeves, to get some relief from endless krossrender on the jacket body. I have decided not to knit rib band, but a stabilization in front of the first pattern board, that when installed will be folded up and sewn in place. Pattern at the bottom of the sleeve consists of Krunerand, Katta-potar-table and a reverse Krunerand. Then follows a krossrand. I am very happy with my work here and excited to knit the rest of my jacket.

 

Kos dere med skuddårsdagen, jenter!

Enjoy the Leap year Day! 

Happy Valentine and knitting

Aller først: Riktig til lykke med Valentinsdagen, eller «Alle Hjerters Dag» som dagens også kalles noen steder.  Nå har vi jo ikke noen særlig tradisjon for å sentrere våre uttrykk av kjærlighetserklæringer til kun én dag i året, her i Norge, men det er da hyggelig å vise at man setter pris på hverandre så jeg tenker at dette er da ikke så dumt. Jeg bryr meg ikke om å fokusere på handelsstandens negative innflytelse på oss, kjøpepress, ekskludering av alle som ikke markerer dagen eller blir markert, etc, etc. Jeg fokuserer heller på det som er positivt og hyggelig – Som det at jeg ble møtt med en nydelig blomsterbukett da jeg kom hjem fra kurs i dag. Min kjære gubbelille ville markere vår kjærlighet. Det setter jeg veldig pris på.

At vår kjære skjønne cockergutt også ville vise sin kjærlighet til er jo bare kjempekos – Han er en ekte valentiner og logret så med halen da han ville overrekke meg det kjæreste han vet; lekeanda si, så bildet ble desverre litt uklart – Men det får stå sin prøve. Han er så jo gullende skjønn =)

First thing first: Happy Valentine’s Day. Here in Norway we don’t have any tradition of centering our expression of love to one single day of the year, but it is nice to show that you appreciate each other so I think that celebrating Valentines day may be both positive and enjoyable – As I was met with a beautiful bouquet of flowers when I got home from classes today. My dear little old man wanted to mark our love. I really appreciated the gesture. 

That our dear little cocker- boy also wanted to show his love today, was really quite as well – He is a true Valentine and his tale wagged so much when he reached me his toy duck, that the picturing unfortunately became a bit unclear… But that’s ok, I think – He is so gorgeous =) 

 

 

Valentinsdags- kursstrikking

For etpar dager siden lovte jeg dere bilder av Fanakoftestrikking i det offentlige rom. Det løftet må jeg også holde. Jeg går altså denne uken på kurs – Grunnopplæring for verneombud og HMS- arbeid. Der er selvfølgelig Fanakofteprosjektet med. Slik jeg antok på forhånd, så har det blitt tid til litt strikking på forelesningene. Jeg strikker ikke raskt, men det er heller ikke poenget mitt, for da får jeg bare vondt i armene mine. Neida – Det går sakte men sikkert fremover. Jeg ble i dag ferdig med 8. Krossrad, og innser at jeg har mange krossreder igjen før jeg kan begynne på halsfellingen. Men jeg har det ikke travelt og jeg koser meg med strikkingen. Mønsteret er akkurat passe ukomplisert til at jeg klarer å følge godt med på forelesningen, samtidig med at jeg strikker og noterer.

A couple of days ago I promised you some photos of my Fana jacket knitting in public places. I keep my promises. This week I’m attending a course of Basic Training for safety representatives and safety work. As I anticipated there has been time for some knitting during lectures. I do not knit fast, but slowly my knitting still is progressing and I enjoy knitting. The pattern is quite uncomplicated and I manage to keep an eye on the lecture, while I knit. 

Christmas knittings

Glade jul så herlig det har vært med rolige helgedager og trivelig julefeiring sammen med familien. Det har blitt tid til både julekos og til strikkekos.

Happy Christmas how wonderful this quiet Holiday has been. I have had some great celebrations along with my family. I have had time for both Christmas joy and for knitting.

Jeg har ferdigstilt en hals/ skuldervarmer til meg selv i løpet av helgen. Den er både stor og god, og lun og varm. Akkurat hva jeg trenger når graderstokken viser under minus 10.. Halsen er strikket med utgangspunkt i mitt eget Sakura Cowl- mønster. Mønsteret er deretter modifisert underveis og endret etter behov. Økningene er lagd slik at de blir en del av mønsterdekoren. Til sist har jeg puttet på en liten dusk for jåleriets skyld.

Garn: 200 gr naturhvit Faerytale fra Du Store Alpakka

Pinner: Nr 8,0 mm

I have completed a Cowl to myself over the weekend. It is both great and good and snug and warm. Just what I need when the thermometer degrees below minus 10. The neck is knitted on the basis of my own Sakura Cowl pattern. The pattern is being modified along the way and changed as needed. The increases are made so that they become part of the decor. Finally, I put on a little tuft of affectation’s sake.

Yarn: 200 grams white Faerytale from Du Store Alpacas

Needles: No 8.0 mm/ US 11.

%d bloggere like this: