RSS Feed

Tag Archives: Strikking

Høytrykk over strikkepinnene..

Hos meg går det meste i bølger. Jeg er muligens som været: Tidvis skiftende mellom å være rask og sein, blid og sur, glad og lei, effektiv og lat, etc.. Det kan være langt mellom skiftningene, og det kan skifte raskt og brått – alt etter om lavtrykk eller høytrykk kommer fra nord, sør, øst eller vest.. Nå i januar har det for eksempel ligget et gunstig høytrykk over strikkepinnene mine, som har resultert i økt kreativitet og effektivitet. Jeg har blitt ferdig med prosjekter som har ligget brakk ei stund, og jeg har fått økt drivkraft og inspirasjon til nye prosjekter.

I nyttårshelga 2013/2014, begynte jeg å strikke på en ullgenser til kjærestegubben, etter mønsteret Drangey av Stephen West. Garnet jeg brukte var Shelter fra Boston Tweed, kjøpt på Loop da vi besøkte London i november 2013. Genseren er strikket på pinner nr 5.00mm. Det gikk fort og greit å strikke mønsteret, og garnet var lett og godt å strikke med. Bærestykke og bol ble strikket i løpet av kort tid. Da jeg skulle strikke ermene, derimot, kom det et heftig lavtrykk inn over fjorden. Alle mine faste strikkebutikker gikk plutselig tom for den type strikkepinner jeg mente å trenge til ermestrikkinga. Jeg måtte altså vente på neste leveranse… Det varte og rakk, og plutselig ble lavtrykket byttet ut av milde vårvinder, og heftige eksamensfrister. Det ble altså andre ting som tok fokusen bort fra ullgenserstrikkinga. Dermed ble hele ullgenserprosjektet pakket ned for sommeren. Frem kom hageredskaper, lette bomullsgarn, og hastigheten på masteroppgaveskrivinga ble skrudd opp for en periode. og sommeren kom og gikk med gressklipping, solnytelse, ferie, ripsbærplukking, blåbærspising og alt annet godt.

 

Utpå høsten kom tankene igjen over på ullgenserstrikking. Kanskje jeg skulle ta frem kjærestegubbeprosjektet igjen, og få tak i de strikkepinnene jeg manglet i vår.. Som tenkt, så gjort – Men det ble visst bare med tanken da også. Høytrykket var liksom ikke helt på plass ennå.. Da julestria derimot var over, og roen senket seg i vårt trønderhus, var tiden inne. Alle værtegn var gunstige og strikkebutikkene hadde riktige pinner på plass. Dermed kjente jeg høytrykket bruse, og jeg satte igang med ermestrikkinga. Det gikk som en fei og ermene formelig sprutet ut – Helt til jeg var ca 10 cm fra slutten – Da var jeg plutselig tom for garn.. Herregud!!

Hus og garnlager ble endevendt, men uten resultat. Det fantes ikke en cm med grå Boston Tweed Shelter i huset, ikke i garnbutikkene mine heller. Jeg hadde jo kjøpt garnet i London for over et år siden… Plutselig var gode råd dyre. Hva skulle jeg gjøre.. En hastereise til London i januar var uaktuelt. Jeg begynte i ny jobb i høst og har ikke oppsparte feriedager å ta av ennå.. Men heldigvis har Loop også nettbutikk, og de er usedvanlig hjelpsomme. Jeg sendte en epost, fortalte om mitt dilemma og spurte om de hadde riktig garn og garnnr inne. Og det hadde de – til og med innfargingsnummer stemte. Dermed ble et nytt lite garnnøste bestilt, og etter få dager kunne jeg strikke videre og bli ferdig med kjærestegubbens genser. Gjett og jeg var glad og gubben ble overrasket – Han hadde nesten glemt at jeg hadde lovet ham en genser. Og i går hadde han genseren på, på bytur. Riktig så fin var han. Ikke sant? 🙂

Advertisements

Knitting Therapy

Posted on

Jeg kom over denne flotte illustrasjonen på nettet i dag, og kjente meg plutselig så veldig godt igjen.. Altså.. Jeg er jo avhengig.. jeg også..

Takk og lov 😀

For like etterpå kom jeg nemlig over en svært aktuell artikkel om at forskning viser at strikking er bra for helsa!

(klikk på bildet for å se originalartikkelen).

 The rhythmic movements of knitting offer many of the same kinds of benefits as meditation, says Carrie Barron, an assistant clinical professor of psychiatry at Columbia University in New York.

Might crafts such as knitting offer long-term health benefits?

 

Og det beste av alt. Forskningen viser at det er ikke de ferdige strikkeresultatene som er avgjørende for helseprifitten, men selve strikkeprosessen! Det er jo helt fantastisk! Heretter trenger jeg ikke lenger ha noe dårlig samvittighet for alle ufoene.. Jeg kan til og med glede meg hver gang jeg legger bort et uferdig kjedelig strikkeprosjekt og med 100% god samvittighet begynne på et nytt prosjekt! Det er jo selve strikkeprosessen som er viktig og god for helsa mi!

Dermed er både jeg og alle andre strikkere reddet:

 

Fortsett å strikke – Det er helse i hver maske!

Opp for å trekke pusten litt..

Posted on

Det var da en merkverdig overskrift på et blogginnlegg, tenker du kanskje.. Vel – Ja – men den beskriver akkurat hvordan jeg kjenner det for tida. Jeg nærmer meg en ende på masterstudiet og er for tida skikkelig fordypet i masteroppgaveskrivinga. Da må man passe på å titte opp fra studiene en gang i blant for å trekke pusten slik at kvelningsfornemmelsene minimeres og drukning unngås.

Det nærmer seg vår og jeg trekker pusten helt inn for å få med meg den gode duften av jord som forbereder seg på å slippe nye skudd av blomster og gress gjennom. Jeg kjenner jeg gleder meg over dette årlige underet som våren representerer. Når knoppene spretter og spirer gror. Det øyeblikket er alltid like spennende. Hvilke små mirakler titter frem i år, mon tro..

I slike pustestunder hentes gjerne strikketøyet frem. Og skinner sola så tusler jeg ut på terrassen med saueskinnsfellen under armen og yndlingssjalet rundt skuldrene og så lar jeg solstrålene slippe til i ansiktet for ei lita stund. Og der, i solkroken, nytes rytmsk meditativ pinneklikking hvor nærkontakten med myk ull  kombinert med fokus på mønster og pust, bidrar til indre ro, blodtrykksbalansering og rolig puls. Der og da kan jeg hente meg inn, få samlet meg, sortert litt faglig tankekaos og økt energinivået igjen. Ei stund jeg altså ikke vil være foruten.

Etterpå er jeg på plass i mitt mentale jeg igjen og klar til nye dypdykk i datamateriale, analyser, funn og diskusjon.

Pust pust pust…

En vakker vårdag til deg også – Og du: Unn deg gjerne en liten pustepause.

The approaching of spring fills me with happiness. I breathe in all in and sense the smell of earth preparing to release new plants. I really enjoy this annual miracle that spring represents. When the buds bouncing and sprouts grow. That moment is always exciting . What little miracles will emerge this year, I wonder … 

Endelig lørdag

Etter ei hektisk uke med heftig, begeistret og frustrerende studiearbeid, er det endelig helg. Det får muligens liten betydning for studiene som må pleies uansett, men jeg drar ikke på lesesalen. I helga studerer jeg hjemme innimellom husvask, klesvask, handling, familie og ikke minst strikkekos.

20140125-213219.jpg

Denne nydelige påminnelsen om vår og lyse dager, fikk jeg av ei god strikkevenninne forrige helg. Den er så vakker i all sin enkelhet, Primulaen, og så dufter den så godt 🙂

Ullgenseren til kjærestegubben vokser jevnt og trutt. Jeg holder på med bolen nå og har strikket omtrent 3 cm hittil i kveld. Det er ikke mye å skryte av. Men det har vært ei fin kosestrikkestund.

20140125-213854.jpg

Tente stearinlys, noe godt i glasset, på tallerkenen og et aldeles deilig strikketøy. Kan det bli bedre?

På årets første dag, 2014

Posted on

Det nye året ønskes velkommen og årets første dag nytes med Nyttårskonserten fra Wien på NRK og mitt nyeste strikkeprosjekt i fanget.

Kjærestegubben skal få seg en Drangey etter mønster av Stephen West. Ullgenseren strikkes i Brooklyn Tweed SHELTER og Berroco Blackstone Tweed på pinner nr 5,00. Garnet ble kjøpt på Loop i London da jeg og kjærestegubben var i England tidligere i høst. Fargevalget falt på koksgrå og sjøgrønn, noe kjærestegubben er veldig fornøyd med.

Ettersom jeg aldri har strikket hverken ovenfra og ned eller raglan tidligere, så  ble dette en skikkelig utfordring for meg. Jeg har brukt store deler av jula på å mote meg opp til å begynne på genseren, og halve natt til i går på å studere mønsteret og mestre raglanøkningene. Men dette ser bra ut og jeg jubler over å få til utfordringen sålangt. Det er alltid veldig trivelig å få til noe nytt. Så nå er det bare å strikke ivei så jevnt og raskt som mulig. Jeg har nemlig flere spennende plagg i vente på prioriteringslista for 2014.

Jeg drømmer om å strikke meg en Hverdagsjakke, etter mønster av Pinneguri (eller The needle Lady, på Ravelry). Nylig ble mønsteret publisert i ukebladet Familien og da ble jeg så entusiastisk at jeg dro sporensstraks til Husfliden for å sikre meg garn til prosjektet. Jakken min skal strikkes i Rauma Finull.

Bildet er lånt fra Pinneguris Ravelryside om Hverdagsjakka 

 

I tillegg har jeg allerede begynt på årets julegaver. Ja du leser riktig – Jeg er fenomenalt tidlig ute i år. Jeg skal levere masteroppgaven min i vår og må jo tenke og håpe positivt i forhold til nye jobbmuligheter – noe som forhåpentligvis også kan bidra til at høsten kan bli travel. Når det gjelder julegavene, blir det garantert noen sokkepar som kommer til å gå i gaveboksen + votter, skjerf/ sjal og pulsvanter. Akkurat nå er det pusvanter som strikkes i Mirasol alpakkagran fra DSA. Møsteret er selvkomponert og jeg har allerede har strikket endel av disse pulsvantene til meg selv. Jeg er godt fornøyd med mønsteret men har alstå ikke somlet meg til å skrive det ned ennå. Kanskje en gang… Imidlertid kan det jo hende at noen andre også kan like pulsvantene, så nå strikkes i allefall noen par som julegaver.

Pulsvanter strikket i marineblå Marisol alpakka fra Du Store Alpakka, på pinner nr 3,0 mm.

 

Pulsvanter strikket i sandfarget Mirasol alpakka fra Du Store Alpakka, på pinner nr 3,0 mm

 

Og sist men ikke minst så må jeg samle mot og idighet til å montere ferdig Fanakofta mi.Jeg har altså besluttet at jeg skal klippe av nerkanten og strikke på ny vrangbord. Kofta viste seg å bli altfor lang og må forkortes. En skikkelig frustrerende oppdagelse  å gjøre etter at ermene var montert og skuldersømmene sydd… Men men – Det nytter som kjent ikke å gråte over spillt melk. Det er bare å skride til verket og gjøre de nødvendige endringene og tilpasningene. Det nærmer jeg to år siden jeg begynte på kofta, og jeg innser at jeg snart kan bli stemplet som en pratmaker som aldri greier å ferdigstille… Huff – Det får vel stå sin prøve. Jeg har altså ikke mistet troen på kofteprosjektet mitt. Må bare vente litt til.

Her ser dere at kofta er i lengste laget – Langt nedenfor rompa. Og med min kroppsform som er nærmere eple enn blyantstrek, så føles det ikke komfortabelt…

 

Jaja – Jeg blir altså ikke strikkeprosjektløs i år heller – Takk og lov for det! Jeg ser frem til koselige stunder med noe det beste jeg vet å fordrive tida med: En haug deilig garn og pinner til. Det blir nok et spennende år.

The new year is welcomed and at this first day I enjoy my latest knitting project. Dearest Hubby will get a Drangey, knitted in Brooklyn Tweed SHELTER and Berroco Blackstone Tweed, on needles US 7 and 8. The yarn was purchased at Loop in London when I and dearest hubby was in England earlier this fall. Color choice was charcoal gray and sea green, something dearest hubby is very happy with. Since I ‘ve never knit top-down before, this was a real challenge for me. I have spent much of Christmas to find courage to start on the sweater, and half the night to study the pattern. Now this looks good and I rejoice over to managing the challenge so far.  

 

In addition, I have already started on this year’s Christmas gifts. Yes you read right – I’m phenomenally early this year. I will deliver my thesis in the spring and have to think and hope positive for new job opportunities – which hopefully also may contribute to the fall can be busy . When it comes to Christmas shopping , it is guaranteed some pair of socks  are going into the gift box + mittens , scarves / shawls and fingerless mitts.  And last but not least, I must gather courage to assemble my Fana jacket. Jeg ‘ve decided that I will cut off the hem and knit the a rib. The jacket turned out too long and should be shortened. A really frustrating discovery to do after the sleeves were mounted and shoulder seams sewn … Oh well – I will not be project less this year either – thank goodness for that! I look forward to cozy moments doing what I love the most: Knitting. It will probably be an exciting year .

Håper vi ses – Ha et godt år!

 

 

Sommerferiestrikk

Posted on

Ferietid er kosetid, gå-på-tur-tid, soletid, badetid, familietid, male-hus-tid og mye mer – Ikke minst er ferietid også strikketid. Og jeg har både feriert, gått på turer, sola meg, bada, tilbragt mye og trivelig tid sammen med familien, mala hus (noe vi ikke er riktig ferdige med ennå) og snekra ferdig en kjempeflott terrasse sammen med kjæregubben min. Den terrassen nytes til det fulle hver gang sola titter innom midt- Norge.  Jeg har også hatt tid til å kose meg med strikketøyet litt.

Olsokstrikk

Her nytes Olsokkvelden på terrassen med kjærestegubben, duftende Kaprifol,
tente lys, ei god bok og et koselig strikketøy.

 

Ferie innebærer for min del gjerne strikking på andre steder enn der jeg vanligvis pleier å strikke. Av og til gjentar jeg strikkesteder og av og til fornyer jeg meg. I løpet av denne sommerferien har jeg gjort begge deler. Jeg har strikka i bilen, på ferga, hos svigermor, på terrassen der, på stranda, og mange andre steder – ikke minst på nyterrassen her hjemme. Det er fint med litt variasjon. Og som dere vil se av de følgende bildene så kan begrepet veriasjon handle om mer enn ulike strikkesteder. Det kan også handle om variasjon i hva jeg velger å strikke. I løpet av sommerferien har «klutestrikkmanien» fra forrige innlegg dreid mer over til sokkestrikk i løpet av sommerferien. Jeg fikk liksom plutselig nok kluter, og sokker har både jeg og andre i familien bruk for når det går mot høst igjen.

Nordlys_lilla_4

Nordlys_lilla_8

Morsomme fargeskiftninger i sokkegarnet Viking Nordlys.

Nordlys_lilla_7

Sokkestrikk på terrassen til svigermor i stekende Lofotsol – Det er herlig, det – Etterfulgt av flotte fotturer langs fjell og strand:

Fra Mulstøa i Flakstad

Midnattsol på Uttakleiv på Vestvågøy.

Nordlys_lilla_6

Her studeres ulike tåfellinger nevnt i «Den store håndarbeidsboka», til mamma. Spennende læring!

Nordlys_lilla_5

To par vanlige enkle raggsokker i damestørrelse og et par barnesokker fikk jeg ut av to nøster med Viking Nordlys. Alle er strikket med pinner nr 3,5 mm fordi jeg av uforklarlige årsaker kun hadde tatt med meg pinner nr 3,5 på ferie, og jeg fikk rett og slett ikke tak i trepinner i nr 2,5 eller 3,0. Løsningen ble dermed å strikke stramt. Det gikk faktisk veldig greit og ganske så fine med en liten heklekant øverst på bråten. Jeg liker virkelig fargeskiftningene i dette garnet, men garnet er noe ujevnt og kommer således neppe til å bli et favorittgarn for sokkestrikking fremover. I hvert fall må jeg gå ned i pinnestørrelser på neste sokkepar i dette garnet..

Skogen, fjellets og viddas Gull 🙂

Holiday Season is great! I enjoy spending time with family and friends, having av bath in the ocean or the lake, sunbathing, mountain- walks, painting the house, or just knitting on the Terrasse with my Hubby enjoying a Novel. The sights you see are from Lofoten iselands in Northern Norway where both me and my Hubby’s families are living. It is very beautiful there. This Sumer Holiday I have knitted three pairs of Socks using the Viking Nordlys yarn and DpN’s US 4 – 3,5 mm. That is actually a little bit to much. DpN’s US 1,5 or 2,5 is recommended. All though I really like the color shifts of this yarn.

 

Ha en riktig strålende siste julidag. I morgen er det august!

Amethiste- inspirert venninnesjal

Posted on

I mars startet jeg på et ullsjal som opprinnelig var tenkt å få en bladmønstret kantbord inspirert av Ulmus. Av ulike årsaker gikk det ikke slik planen i utgangspunktet var tenkt. Underveis i prosjektet «falt» det plutselig nye spennende garnhesper og mønstre ned i fanget mitt som jeg absolutt måtte se nærmere på, og jeg innså plutselig at jeg hadde mistet interessen for sjalet jeg holdt på med. Jeg var rett og slett rastløs og stresset på grunn av eksamener og klarte ikke konsentrerer meg om dette bestemte strikkeprosjektet, der og da. Eksamenstiden kom og gikk og jeg hadde det travelt med helt andre ting enn strikking. Sånn gikk for det meste månedene april og mai. Jeg skrev eksamener og strikket på ulike småprosjekter og tenkte rett og slett ikke på at jeg hadde dette fine halvferdige sjalet i kurven. Den ulmusinspirerte lacekanten ble brukt på et helt annet sjal og det resultatet ble jeg som dere kanskje allerede har sett, også  kjempefornøyd med.

Men så, i midten av juni, bestilte jeg meg en tur til østlandet for å besøke ei venninne. Da fikk jeg plutselig behov for en koselig gave. Jeg rotet i kurvene og blant mønstrene mine etter et lettstrikket og fint prosjekt som kunne passe å lage til venninna mi. Da kom jeg igjen over det halvferdige sjalet og innså at dett kunne bli en super venninnegave, for venninna mi elsker lyse sarte naturmaterialer. Jeg tok sjalet frem og kom på at jeg nylig hadde sett et sjalsmønster med en stilig, enkel og lettstrikket kantbord som jeg kunne rekke å lage før jeg dro på venninnetur. Som sagt så gjort. Sjalsmønsteret Amethiste ble funnet frem og tilpasset mitt eget sjalsstrikkeprosjekt. Jeg inntok mitt personlige hurtigstrikkegir og fikk sjalet ferdigstrikket, vasket og blokket i en fei.

Simmering Joy_1

Sjalet ble deretter pakket pent inn og tatt med på venninnebesøk. Der ble gaven mottatt med stor glede og gjett om jeg var lettet og glad for det! Det er bare så utrolig koselig å gi en strikkegave til noen du vet vil sette pris på arbeidet man har gjort.

Desverre fikk jeg aldri tatt et bilde av min venninne med sjalet rundt skuldrene, men jeg fikk allikevel etpar bilder som viser form, mønster og størrelse:

Simmering Joy_2

Sjalet ble både stort og flott etter blokking: Ca 200 x 100 cm. Det er altså stort nok til å kunne snoes rundt skuldre og kropp og lune godt utover sommerkveldene eller når høst- og vinterkulda etterhvert kommer settende.

 

Simmering Joy_4

Her henger sjalet over stolryggen og det rekker nesten ned til gulvet..

Av og til kan det altså lønne seg å glemme bort et strikkeprosjekt for en stund. Nye ideer kommer til og resultatet kan bli enda finere enn man i utgangspunktet hadde tenkt. Slik ble det i allefall denne gangen for meg.

In March this year I started knitting a Shawl witch was originally going to get a leaf patterned Lace edge. For various reasons the project didn’t turn out as planned. I was simply restless and stressed because of exams and could not concentrate on this specific project. During the months of April and May I wrote my exams and knitted on various small projects and simply didn’t think at all that I had this fine half-finished shawl in the basket, until mid-June. I then booked a trip to the eastern region to visit a friend. Then I suddenly need a cozy gift. Then I found this half-finished shawl project and realized that this could be a super gift for my childhood friend who loves delicate natural materials. Shawl pattern Amethiste were identified and adapted to my own project. Then I finished the shawl, washed and blocked in a jiffy. Finally the shawl was packaged neatly and brought to my friend as a gift. The shawl was both huge and great for blocking: Approximately 200 x 100 cm. It is thus large enough to be wrapped around the shoulders and body and warm well into the summer evenings or when autumn and winter cold will gradually set in.

Ha en finfin midtsommerhelg!

 

 

 

%d bloggers like this: