RSS Feed

Tag Archives: ullgenser

Høytrykk over strikkepinnene..

Hos meg går det meste i bølger. Jeg er muligens som været: Tidvis skiftende mellom å være rask og sein, blid og sur, glad og lei, effektiv og lat, etc.. Det kan være langt mellom skiftningene, og det kan skifte raskt og brått – alt etter om lavtrykk eller høytrykk kommer fra nord, sør, øst eller vest.. Nå i januar har det for eksempel ligget et gunstig høytrykk over strikkepinnene mine, som har resultert i økt kreativitet og effektivitet. Jeg har blitt ferdig med prosjekter som har ligget brakk ei stund, og jeg har fått økt drivkraft og inspirasjon til nye prosjekter.

I nyttårshelga 2013/2014, begynte jeg å strikke på en ullgenser til kjærestegubben, etter mønsteret Drangey av Stephen West. Garnet jeg brukte var Shelter fra Boston Tweed, kjøpt på Loop da vi besøkte London i november 2013. Genseren er strikket på pinner nr 5.00mm. Det gikk fort og greit å strikke mønsteret, og garnet var lett og godt å strikke med. Bærestykke og bol ble strikket i løpet av kort tid. Da jeg skulle strikke ermene, derimot, kom det et heftig lavtrykk inn over fjorden. Alle mine faste strikkebutikker gikk plutselig tom for den type strikkepinner jeg mente å trenge til ermestrikkinga. Jeg måtte altså vente på neste leveranse… Det varte og rakk, og plutselig ble lavtrykket byttet ut av milde vårvinder, og heftige eksamensfrister. Det ble altså andre ting som tok fokusen bort fra ullgenserstrikkinga. Dermed ble hele ullgenserprosjektet pakket ned for sommeren. Frem kom hageredskaper, lette bomullsgarn, og hastigheten på masteroppgaveskrivinga ble skrudd opp for en periode. og sommeren kom og gikk med gressklipping, solnytelse, ferie, ripsbærplukking, blåbærspising og alt annet godt.

 

Utpå høsten kom tankene igjen over på ullgenserstrikking. Kanskje jeg skulle ta frem kjærestegubbeprosjektet igjen, og få tak i de strikkepinnene jeg manglet i vår.. Som tenkt, så gjort – Men det ble visst bare med tanken da også. Høytrykket var liksom ikke helt på plass ennå.. Da julestria derimot var over, og roen senket seg i vårt trønderhus, var tiden inne. Alle værtegn var gunstige og strikkebutikkene hadde riktige pinner på plass. Dermed kjente jeg høytrykket bruse, og jeg satte igang med ermestrikkinga. Det gikk som en fei og ermene formelig sprutet ut – Helt til jeg var ca 10 cm fra slutten – Da var jeg plutselig tom for garn.. Herregud!!

Hus og garnlager ble endevendt, men uten resultat. Det fantes ikke en cm med grå Boston Tweed Shelter i huset, ikke i garnbutikkene mine heller. Jeg hadde jo kjøpt garnet i London for over et år siden… Plutselig var gode råd dyre. Hva skulle jeg gjøre.. En hastereise til London i januar var uaktuelt. Jeg begynte i ny jobb i høst og har ikke oppsparte feriedager å ta av ennå.. Men heldigvis har Loop også nettbutikk, og de er usedvanlig hjelpsomme. Jeg sendte en epost, fortalte om mitt dilemma og spurte om de hadde riktig garn og garnnr inne. Og det hadde de – til og med innfargingsnummer stemte. Dermed ble et nytt lite garnnøste bestilt, og etter få dager kunne jeg strikke videre og bli ferdig med kjærestegubbens genser. Gjett og jeg var glad og gubben ble overrasket – Han hadde nesten glemt at jeg hadde lovet ham en genser. Og i går hadde han genseren på, på bytur. Riktig så fin var han. Ikke sant? 🙂

Att og frem er like langt…

Tidligere i vinter har jeg vist til positiv fremgang på ullgenser-til-kjærestegubbe-strikkeprosjektet. Jeg strikket jevnt og trutt og plutselig her i forrige uke var jeg kommet så langt på bolen at jeg så for meg å starte på ribbekanten. Gjentatte prøverunder underveis hadde vist svært lovende resultater.

Men, altså, siste prøverunde viste slett ikke noe lovende resultat. Tvert imot så viste prøvingen at bolen var for trang for kjærestegubben! Herre Jeremini for en demotiverende skuffelse! Men hva hadde egentlig skjedd? Hadde gubben helt sånn plutselig lagt kraftig på seg? Eller var det kanskje en annen forklaring…

Gubben hentet sporens straks frem badevekta og foretok en serie mer eller minde nøyaktige målinger. For å eliminere feil ble det foretatt kontrollmålinger av kjente tyngder som 1 kilo sukker, 2,5 kilo hvetemel og sånnt. Deretter ble det målinger av mer diffuse tyngder som bikkje, datter og meg (resultatet der ble aldri offentliggjort).. I allefall viste det seg at gubben ikke hadde lagt kraftig på seg i løpet av kort tid. Han ble svært lettet for han hadde et øyeblikk fryktet at melkesjokoladen som lå og fristet i kjøleskapet ville glippe 😉

Da var det altså ikke annet å gjøre enn å gå i meg selv og innse at årsaken til feilen kanskje lå andre steder enn hos gubben.  Hos meg selv eller i selve prosjektet. Jeg fant frem mønster og alt strikkeutstyr forbeholdt dette prosjektet, og begynne og lete der. Ettersom prøverundene på gubben viste at overdelen av genseren passet veldig fint, så måtte den eventuelle feilen altså ha oppstått etter at overdelen ble strikket. Jeg kontrollerte maskeantall opp mot mønster og hadde tilsynelatende riktig antall mansker ut fra valgt størrelse. Og så pinnestørrelse….. Hmm…. Mønsteret viste at jeg skulle bruke pinner nr 5,0mm på bolen. Og hva viste det seg at jeg strikket med?… Jo…. eeehhhh… pinner nr 4,0mm….. Kontrollmåling av pinnestørrelse måtte til, men resultatet var like nedslående: Jeg hadde strikket en hel genserbol med et helt pinnenummer tynnere pinner enn jeg hadde brukt på overdelen av genseren.. En skikkelig fortærelse!!!

Vel – Det var bare én ting å gjøre, nemlig rekke opp og begynne på nytt…

Den kvelden tok jeg med med opprekkingsprosjektet mitt på den lokale strikkekaféen, og sørget for en ny sjanse til kjærestegubbens ullgenser. Det var kjedelig å gjøre en sånn bommert, men det var ikke verdens undergang. Opprekkinga gikk fort, og gode strikkevenninner både oppmuntret og hjalp til med sikkerhetskontroll av pinnestørrelse ved inntreing av nye pinner i strikketøyet igjen.

Så da strikker jeg atter en gang ny bol på kjærestegubbens ullgenser. Det går ikke superfort, men det går jevnt. Og denne gangen med korrekt pinnestørrelse 😉

Har du opplevd sammenlignbare demotiverende irritasjonsmomenter i strikkeprosjektene dine?

Skriv gjerne og fortell i kommentarfeltet. Sammen kan vi kanskje styrke hverandre og skape ny motivasjon og strikkeglede.

Strikkende måloppnåelse på nyåret

Første helga dette året la jeg opp til nye pulsvanter og trekantskjerf i det alldeles deilige Peace, Love & Misti – Hand Paint Sock Yarn. Det var ren egostrikk og  skulle kun tjene til glede, kos og varme for meg selv. Jeg ga meg selv en tidsramme på to uke for ferdigstilling – Poenget var at settet skulle bli ferdig til semesterstart sånn at jeg kunne pynte og jåle meg litt på første forelesning. Målet ble nådd og i går formelig «strålte» jeg med nytt skjef og nye pulsvanter. Det var ikke sånn at noen la merke til mitt nyervervede prosjekt – Men jeg visste det, og kjente gleden over den lune, varme mykheten rundt håndledd og hals.

Trekantsjalet ble strikket etter mitt eget forgodtbefinnende. Det vil si ovenfra og ned, på rundpinne nr 3,5 mm, med økninger i begge ender på hver omgang og på midten på annenhver omgang. Skjerfet har 2 x 3 omganger med helt enkle striperapporter på høyre halvdel og kun rettstrikk på venstre halvdel. Edgingen består av en omgang hull over hele og avfelling med picoter mellom hvert hull.

Pulsvantene ble strikket rett, rundt på strømpepinner nr 3,0 mm, med 3 riller av vrangstrikk ved håndleddet. Pulsvantene er ganske lange og varmer godt oppover underarmen. Jeg bruker ofte topper med trekvart lange ermer, og da passer det med litt lange pulsvanter. Særlig når graderstokken kryper så langt ned som den har gjort de siste dagene her i området. 13 kalde blå grader og vindt fra nordøst – Det bare må bli kaldt..

Men jeg har ikke bare vært egofiksert på strikkefronten hittil i år. Jeg har også strikket på ullgenseren til kjærestegubben. Nå er jeg ferdig med bærestykket og raglanøkningene, og har begynt på bolen. Det hele ser veldig fint ut og kjærestegubben er kjempefornøyd sålangt. Han pusher på og vil ha genseren fortest mulig ferdig. Det kan jeg jo egentlig forstå, så jeg strikker ivei. I kveld skal jeg ha gubbeprosjektet med meg på strikkekafé og da vokser den iallefall noen omganger.

Og sist men ikke minst, så har nyårsproduktiviteten også bidratt til et par enkle pulsvanter til julegavekassen. Disse er strikket i lys grå Mirasol alpakka fra DSA, på strømpepinner nr 3,0 mm. Vantene avsluttes med 3 riller vrangstrikk.

I’ve been knitting a lot the last two weeks. Two pair of wristlets, a shawlette and the yoke and upper arms of the Drangey Pullover for my Hubby. It’s fun knitting and I love the soft and tender feeling of the yarn against my skin.

Ei riktig fin januaruke til deg også!

Onsdags- strikk

Posted on

20140108-185255.jpg

Onsdag, midt i uka, ettermiddag og jeg har satt meg godt tilrette for å strikke litt. I dag er det kjærestegubben nye genser som skal få seg noen ekstra masker. Koselig. En fin onsdag ettermiddag til deg også 🙂

På årets første dag, 2014

Posted on

Det nye året ønskes velkommen og årets første dag nytes med Nyttårskonserten fra Wien på NRK og mitt nyeste strikkeprosjekt i fanget.

Kjærestegubben skal få seg en Drangey etter mønster av Stephen West. Ullgenseren strikkes i Brooklyn Tweed SHELTER og Berroco Blackstone Tweed på pinner nr 5,00. Garnet ble kjøpt på Loop i London da jeg og kjærestegubben var i England tidligere i høst. Fargevalget falt på koksgrå og sjøgrønn, noe kjærestegubben er veldig fornøyd med.

Ettersom jeg aldri har strikket hverken ovenfra og ned eller raglan tidligere, så  ble dette en skikkelig utfordring for meg. Jeg har brukt store deler av jula på å mote meg opp til å begynne på genseren, og halve natt til i går på å studere mønsteret og mestre raglanøkningene. Men dette ser bra ut og jeg jubler over å få til utfordringen sålangt. Det er alltid veldig trivelig å få til noe nytt. Så nå er det bare å strikke ivei så jevnt og raskt som mulig. Jeg har nemlig flere spennende plagg i vente på prioriteringslista for 2014.

Jeg drømmer om å strikke meg en Hverdagsjakke, etter mønster av Pinneguri (eller The needle Lady, på Ravelry). Nylig ble mønsteret publisert i ukebladet Familien og da ble jeg så entusiastisk at jeg dro sporensstraks til Husfliden for å sikre meg garn til prosjektet. Jakken min skal strikkes i Rauma Finull.

Bildet er lånt fra Pinneguris Ravelryside om Hverdagsjakka 

 

I tillegg har jeg allerede begynt på årets julegaver. Ja du leser riktig – Jeg er fenomenalt tidlig ute i år. Jeg skal levere masteroppgaven min i vår og må jo tenke og håpe positivt i forhold til nye jobbmuligheter – noe som forhåpentligvis også kan bidra til at høsten kan bli travel. Når det gjelder julegavene, blir det garantert noen sokkepar som kommer til å gå i gaveboksen + votter, skjerf/ sjal og pulsvanter. Akkurat nå er det pusvanter som strikkes i Mirasol alpakkagran fra DSA. Møsteret er selvkomponert og jeg har allerede har strikket endel av disse pulsvantene til meg selv. Jeg er godt fornøyd med mønsteret men har alstå ikke somlet meg til å skrive det ned ennå. Kanskje en gang… Imidlertid kan det jo hende at noen andre også kan like pulsvantene, så nå strikkes i allefall noen par som julegaver.

Pulsvanter strikket i marineblå Marisol alpakka fra Du Store Alpakka, på pinner nr 3,0 mm.

 

Pulsvanter strikket i sandfarget Mirasol alpakka fra Du Store Alpakka, på pinner nr 3,0 mm

 

Og sist men ikke minst så må jeg samle mot og idighet til å montere ferdig Fanakofta mi.Jeg har altså besluttet at jeg skal klippe av nerkanten og strikke på ny vrangbord. Kofta viste seg å bli altfor lang og må forkortes. En skikkelig frustrerende oppdagelse  å gjøre etter at ermene var montert og skuldersømmene sydd… Men men – Det nytter som kjent ikke å gråte over spillt melk. Det er bare å skride til verket og gjøre de nødvendige endringene og tilpasningene. Det nærmer jeg to år siden jeg begynte på kofta, og jeg innser at jeg snart kan bli stemplet som en pratmaker som aldri greier å ferdigstille… Huff – Det får vel stå sin prøve. Jeg har altså ikke mistet troen på kofteprosjektet mitt. Må bare vente litt til.

Her ser dere at kofta er i lengste laget – Langt nedenfor rompa. Og med min kroppsform som er nærmere eple enn blyantstrek, så føles det ikke komfortabelt…

 

Jaja – Jeg blir altså ikke strikkeprosjektløs i år heller – Takk og lov for det! Jeg ser frem til koselige stunder med noe det beste jeg vet å fordrive tida med: En haug deilig garn og pinner til. Det blir nok et spennende år.

The new year is welcomed and at this first day I enjoy my latest knitting project. Dearest Hubby will get a Drangey, knitted in Brooklyn Tweed SHELTER and Berroco Blackstone Tweed, on needles US 7 and 8. The yarn was purchased at Loop in London when I and dearest hubby was in England earlier this fall. Color choice was charcoal gray and sea green, something dearest hubby is very happy with. Since I ‘ve never knit top-down before, this was a real challenge for me. I have spent much of Christmas to find courage to start on the sweater, and half the night to study the pattern. Now this looks good and I rejoice over to managing the challenge so far.  

 

In addition, I have already started on this year’s Christmas gifts. Yes you read right – I’m phenomenally early this year. I will deliver my thesis in the spring and have to think and hope positive for new job opportunities – which hopefully also may contribute to the fall can be busy . When it comes to Christmas shopping , it is guaranteed some pair of socks  are going into the gift box + mittens , scarves / shawls and fingerless mitts.  And last but not least, I must gather courage to assemble my Fana jacket. Jeg ‘ve decided that I will cut off the hem and knit the a rib. The jacket turned out too long and should be shortened. A really frustrating discovery to do after the sleeves were mounted and shoulder seams sewn … Oh well – I will not be project less this year either – thank goodness for that! I look forward to cozy moments doing what I love the most: Knitting. It will probably be an exciting year .

Håper vi ses – Ha et godt år!

 

 

Knitting in a state of flu…

Endelig er tiårets verste forkjølelsesomgang over og jeg begynner å få tilbake kreftene mine. Jeg har vært forfulgt av forkjølelse, hoste, influensa, bihulebetennelse, verk i kroppen og energitap siden midten av september.. Men som den innbarka (tross utvandra) nordlenningen jeg egentlig er – Jeg står han av!

Finally, this decade’s worst cold is over, and I start getting my strength back. It feels like I have been stalked by different kinds of  cold, cough, flu, sinus infections, body aches and energy- loss since the mid of September…

Noe av det som har vært aller mest trasig med hele forkjølelsesperioden, er at jeg har nesten ikke hatt ork eller krefter til å kose meg med strikkepinner og garn i hele høst. Både inspirasjon og kreativitet har druknet i elendigheten. Derfor har også bloggingen gått i stå. Jeg har ikke hatt særlig annet å tenke på enn mitt altoverveiende og etterhvert nære (om enn totalt ufrivillige) bekjentskap med ulike typer lommetørklepapir, nesespray/- dråper, hostemedisin eller halspastiller – Og det er ikke mye inspirerende å skrive om etter min mening. Men nå er jeg altså tilbake igjen og formen er oppadstigende. Jeg er sørgelig klar over at julegavestrikkingen gikk fløyten, men det finnes da så mye fint å få tak i i butikker og på julemesser rundt omkring, så jeg oppmuntrer meg selv  til å tro at mine nære og kjære kan komme rimelig godt ut julegavemessig sett, i år også.  Jeg skal i allefall gjøre mitt beste.

En positiv ting ved å ikke tenke julegaver når jeg har strikket litt i høst, er at jeg har unngått alle former for strikkestress. Jeg har rett og slett bare kost meg med strikking når jeg har følt meg i form til å ta frem pinnene. Det har vært godt, selv om jeg tidligere alltid også har kost meg med julegavestrikking.

Kapasitetsmessig sett har det kun blitt to ferdigstilte strikkeprosjekter i høst. En ullgenser til yndlingsdattera og et par pulsvarmere. I tillegg har jeg ei vinhøne og en hals på pinnene som jeg håper å kunne ferdigstille om ikke lenge. Vi får se..

But now I’m back and my health is rising. I’m sadly aware that there won’t be any time for present- knittings for Christmas, but I think my loved ones can get by getting something else for Christmas than my knitted presents. One positive thing by not thinking about Christmas presents when knitting this fall, is that I’ve avoided all forms of work stress. I have simply enjoyed my knitting.

Capacity-wise, there has only been two finished knitting projects this fall. A sweater for my daughter and a pair of wrist-warmers. In addition, I also have a Wine- hen and a cowl on my needles that I hope to finalize soon. We’ll just see ..

Ullgenser til yndlingsdattera/ Sweater for my daugther:

Yndlingsdattera proklamerte tidlig i september at hun ville få behov for en god og varm ullgenser til vinteren. Hun er student og pendler til og fra hovedstaden med toget hver dag. Og alle som er avhengige av NSB vet godt at da kan det desverre bli lang ventetid på ofte kalde og ubemannede togstasjoner.. I allefall – Jeg vil jo ikke at yndlingsdattera skal fryse på seg forkjølelser og andre ulumskheter så jeg plukket frem både tykt ullgarn, egnede pinner og mønster og gikk igang med strikkingen. Vi valgte Viking Naturgarn og mønster Genser 0707-6, i fargene brun og rød-orange. Pinner nr 7,0 og 8,0 mm. Det er lenge siden jeg har strikket et så stort prosjekt, så jeg var litt spent på hvordan armene mine ville takle tyngden på strikketøyet. Men det gikk helt fint og jeg er derfor blitt optimistisk i forhold til nye og andre mulige genserprosjekter fremover. Resultatet ble også vellykket  – Både yndlingsdattera og jeg er veldig fornøyde med resultatet.

My daughter came to me  early this September and asked me to knit her a warm sweater for the winter. She is a student and commute to and from the capital by train every day. And all who travels by train knows that there often can be some waiting on cold train stations… I don’t want my daughter to freeze and catch a cold, so I started knitting at once. My daughter chose some yarn from Viking of Norway and a nice pattern sweater 0707-6. Her chosen colors where brown and red-orange. Needles 7.0 and 8.0 mm.

It has been av long time since last time I knitted souch a large project, so I was a bit curious about how my arms would cope with the weight of the knitting. But it went just fine, and therefore I’m optimistic about knitting new sweaters and other possible projects ahead. The result was a success – both my daughter and I are very satisfied with the result.

Nye pulsvarmere/ New Wrist- warmers:

Jeg strikket et par Leaf lace Wristwarmers i august. Mønsterkombinasjonen jeg valgte da ble jeg veldig fornøyd med, så denne måtte jeg bare gjøre på nytt, i ei ny farge. Jeg håper at etter noen runder med ulike justeringer så kan dette til slutt ende opp som et fint design. Pulsvarmerne er i uansett veldig gode på hånden. Til dette siste paret brukte jeg Mirasol fra DSA og pinner nr 3,0 mm. Sammenlignet med forrige pulsvarmerpar i samme mønster, så ble disse bitte litt større grunnet garnvalget, men begge garntykkelsene fungerer etter min erfaring, godt til både mønster og pinnetykkelse.

This August I knitted a pair of Leaf lace Wristwarmers. I was very happy with the pattern combination, so I just had to do it again, using another color and yarn. I hope that after some few rounds with various adjustments, this may ultimately end up being a nice design.  I used Mirasol yarn form DSA and needles No 3.0 mm. Compared with my previous pair of wristwarmers, these were a little bit bigger due to yarn selection, but both yarns works very well I think.

%d bloggers like this: