Ny jakke på gang…

Etter at Fanakofta og kjærestegubbens ullgenser ble ferdige, oppsto det liksom et lite vakum i mitt strikkende liv. Det var så flott å ha ferdigstilt disse store prosjektene som hadde «forfulgt» meg i opptil tre år, men plutselig hadde jeg ikke noe stort på gang lenger. Og det kjentes ikke godt i det hele tatt. Det er noe fint over det å ha store strikkeprosjekter på gang, noe stabilt og stødig. Jeg liker store strikkeprosjekter, men strikker mest små prosjekter. Hmm.. Kan det være et mønster her som jeg ikke selv vil innse..

Jaja – Mønster og mønster Fru Blom – Nå er jeg i alle fall i gang med et nytt strikkeprosjekt. En ny jakke til meg selv, faktisk. Inspirert og nesten mønsterett av Loppa – En damejakke, etter mønster av Ann Myhre (Pinneguri). Jeg har lenge ønsket meg en strikkejakke med rund sal, og syns dette mønsteret ser både variert og fint ut, og motiverer til fargeglede så vel som harmoni. Men jeg kan som vanlig ikke følge et mønster helt slavisk. Jeg må alltid gjøre noen personlige vrider for å få det til å passe til akkurat meg. Og sånn får det bare være – Så lenge jeg blir fornøyd, så er jeg fornøyd 🙂

  

Loppa- jakken min skal først og fremst bli loppefri. Det vil si at jeg vil ikke strikke lus på jakken, slik som originalt oppgis i mønsteret. Grunnet «stor veranda», en gave fra naturens side, vil jeg trenge å gjøre rundsalen noe bredere enn mønsteret tilsier. Jeg har en formening om at det vli se penere ut på meg, enn hvis mønsteret stopper langt over «verandaen». Vi får vel se etterhvert..

 Jeg er godt fornøyd med valg av materialer og farger. Jeg har valgt å strikke jakken i Mirasol fra DSA, et mykt og godt alpakkagarn. Fargene jeg har valgt, er lys grå, mørk blå, lilla og off white, med mengdebruk i samme rekkefølge. Det skal bli spennende å se hvordan prosjektet vil utvikle seg.

Så følg gjerne med – Forhåpentligvis tar ikke også dette prosjektet årevis å få ferdig. But – You’ll never know..

Fanakofta er endelig ferdig! My Fana jacket is finally completed!

Det er en nesten merkelig følelse – Omtrent nøyaktig 3 år etter at jeg begynte på dette Fanaprosjektet, er jeg endelig ferdig! HIPP HURRA!

Etter å ha brukt tid og glede på mange andre spennende strikke- og hekleprosjekter de siste årene, tok jeg frem Fanakofta igjen på nyåret. Plutselig hadde jeg liksom ny giv til å ferdigstille kofta mi. Da jeg la den ifra meg for ca 11/2 år siden, så hadde jeg rett og slett kjørt meg fast når det gjalt monteringen. Jeg klarte ikke se for meg sluttproduktet, og jeg klarte ikke bestemme meg for utseende på stolper og halskant. Så jeg la den helt vekk for ei stund.

Men kofta var ikke glemt. Jeg har hatt den fremme ved jevne mellomrom. Tittet på den, og fundert på om jeg ikke like godt skulle klippe den opp og sy den om til pute. Heldigvis!!, tenker jeg i dag, klarte jeg å styre klippelysten og lot kofta få hvile mens jeg jobbet med ferdigstillelsen i hodet og i hjertet.

Det har tatt tid – Masse tid. Alt for lang tid, kanskje. Men nødvendig og tilstrekkelig  med tid. Jeg har snakket med strikkevenner og strikkende kolleger. Hørt hvordan de har ferdigstilt sine kofteprosjekter. Om de har har strikket stolper og halskant rett opp eller på tvers. Med rettstrikk, perlestrikk, rillestrikk, eller ribbestrikk. Og hvordan de har gjort det med knapphullene, og beleggene, eventuelt båndkant, etc. etc.etc. Mye å tenke på. Mye å finne ut av.

  

Jeg fant ut av det til slutt – Hvordan jeg ville ha sluttresultatet på Fanakofta mi. Jeg bestemte meg for enkle ribbestrikkede stolper og halskant, nedenfra og opp. Jeg gikk bort fra opprinnelig tanke om å ha båndkant på kofta, til å bestemme meg for å hekle en tynn blondekant langs stolper og hals, samt strikke rød belegg langs stolpene.

Og sist men ikke minst, så valgte jeg tinnknapper med søte knopper på. Jeg syns de kompletterer det klassiske og enkle uttrykket kofta ellers har.

Så er altså dette prosjektet kommet til en ende. Jeg kjenner meg glad, stolt og ydmyk, over å ha hatt anledning til å kose meg i et ukjent antall timer med strikkepinner og garn, og over å ha fått till et produkt som jeg endelig kan si at jeg er mektig fornøyd med.

Jeg har ikke noe fullpositurs bilde av meg selv i med kofta på ennå, men det kommer – om ikke så lenge.

Ha en riktig fin søndagskveld og ei fin strikkeuke fremover 🙂