Att og frem er like langt…

Tidligere i vinter har jeg vist til positiv fremgang på ullgenser-til-kjærestegubbe-strikkeprosjektet. Jeg strikket jevnt og trutt og plutselig her i forrige uke var jeg kommet så langt på bolen at jeg så for meg å starte på ribbekanten. Gjentatte prøverunder underveis hadde vist svært lovende resultater.

Men, altså, siste prøverunde viste slett ikke noe lovende resultat. Tvert imot så viste prøvingen at bolen var for trang for kjærestegubben! Herre Jeremini for en demotiverende skuffelse! Men hva hadde egentlig skjedd? Hadde gubben helt sånn plutselig lagt kraftig på seg? Eller var det kanskje en annen forklaring…

Gubben hentet sporens straks frem badevekta og foretok en serie mer eller minde nøyaktige målinger. For å eliminere feil ble det foretatt kontrollmålinger av kjente tyngder som 1 kilo sukker, 2,5 kilo hvetemel og sånnt. Deretter ble det målinger av mer diffuse tyngder som bikkje, datter og meg (resultatet der ble aldri offentliggjort).. I allefall viste det seg at gubben ikke hadde lagt kraftig på seg i løpet av kort tid. Han ble svært lettet for han hadde et øyeblikk fryktet at melkesjokoladen som lå og fristet i kjøleskapet ville glippe 😉

Da var det altså ikke annet å gjøre enn å gå i meg selv og innse at årsaken til feilen kanskje lå andre steder enn hos gubben.  Hos meg selv eller i selve prosjektet. Jeg fant frem mønster og alt strikkeutstyr forbeholdt dette prosjektet, og begynne og lete der. Ettersom prøverundene på gubben viste at overdelen av genseren passet veldig fint, så måtte den eventuelle feilen altså ha oppstått etter at overdelen ble strikket. Jeg kontrollerte maskeantall opp mot mønster og hadde tilsynelatende riktig antall mansker ut fra valgt størrelse. Og så pinnestørrelse….. Hmm…. Mønsteret viste at jeg skulle bruke pinner nr 5,0mm på bolen. Og hva viste det seg at jeg strikket med?… Jo…. eeehhhh… pinner nr 4,0mm….. Kontrollmåling av pinnestørrelse måtte til, men resultatet var like nedslående: Jeg hadde strikket en hel genserbol med et helt pinnenummer tynnere pinner enn jeg hadde brukt på overdelen av genseren.. En skikkelig fortærelse!!!

Vel – Det var bare én ting å gjøre, nemlig rekke opp og begynne på nytt…

Den kvelden tok jeg med med opprekkingsprosjektet mitt på den lokale strikkekaféen, og sørget for en ny sjanse til kjærestegubbens ullgenser. Det var kjedelig å gjøre en sånn bommert, men det var ikke verdens undergang. Opprekkinga gikk fort, og gode strikkevenninner både oppmuntret og hjalp til med sikkerhetskontroll av pinnestørrelse ved inntreing av nye pinner i strikketøyet igjen.

Så da strikker jeg atter en gang ny bol på kjærestegubbens ullgenser. Det går ikke superfort, men det går jevnt. Og denne gangen med korrekt pinnestørrelse 😉

Har du opplevd sammenlignbare demotiverende irritasjonsmomenter i strikkeprosjektene dine?

Skriv gjerne og fortell i kommentarfeltet. Sammen kan vi kanskje styrke hverandre og skape ny motivasjon og strikkeglede.

Februarsokker til meg selv

Etter å ha slitt store hull i raggsokkene mine i løpet av vinteren, fant jeg for etpar uker siden at det var på tide å innvilge meg selv et par nye raggsokker. Jeg har det som trengs for å stoppe de gamle og kommer helt sikkert til å stoppe dem også – snart – Likevel tenkte jeg at jeg godt kan unne meg selv at par nye sokker. Som tenkt så gjort. To nøster med HIFA Fjord raggsokkegarn og strømpepinner nr 3,5 mm ble hentet frem og dermed var begynnelsen på årets første sokkepar en realitet.

Det fine med vanlig enkel raggsokkestrikk er at det er raskt og enkelt og passer fint foran tv på kveldene. Ikke trenger man å studere mønster eller passe noe særlig på økninger og fellinger heller. Det meste går av seg selv og så blir det så fint til slutt.

Da er det vel bare å legge opp til enda et nytt sokkepar igjen 🙂

En fin sokkestrikkekveld til deg også!

Knitting makes you beautiful!

Men det vet jo egentlig alle strikkere fra før av 😉

Be happy – Keep knitting!

Babyteppe med havskum

Bildet er lånt fra http://www.finnmarksbilder.net

Havskum forbinder jeg med «sjøsprøyt»  – kanskje er det et nordnorsk uttrykk, jeg vet ikke. Men jeg får bare frem fine asossiasjoner på mitt indre bildelerret. Kanksje er det også derfor at jeg syns havskum-mønsteret er så fint. Det spruter liksom ut og bølger så vakkert over landskapet på strikkeplagget det benyttes på.

Nylig har jeg strikket et babyteppe kantet med havskum. Et vennepar av meg og kjærestegubben ble besteforeldre til en liten prins i november. Siden vi også setter stor pris på bekjentskapet med de nybakte foreldrene, så hadde jeg lyst til å strikke noe fint og praktisk til den lille. Et babyteppe ble da et sikkert valg som både kunne komme til nytte og som heller ikke på noe vis kunne overskygge alt annet flott strikketøy denne heldige prinsen helt sikkert ville få fra både bestemødre, tanter, sin egen mamma og andre gode venner.

Jeg tok utgangspunkt i et nøste off-white HIFA Ask og pinner nr 5.0 mm, og strikket et enkelt rillemønstret babyteppe fra hjørne til hjørne. Deretter lot jeg meg inspirere litt av det vakre havskum- mønsteret til kantingen av teppet. Mønsterberegningen passet perfekt i forhold til antall masker og jeg strikket kanten i ett rundt hele teppet med maskeøkninger i hjørnene. Til kanten brukte jeg et restenøste med lys gråmelert Rauma finull for å få et lite fargebrekk. Og jeg ble veldig fornøyd med resultatet.

Teppet er nå ferdigstilt. Det er vasket, blokket, dampet lett, pakket og sendt av gårde til mottakerne. Jeg håper også de vil like resultatet og gaven.

Siden vi feirer morsdag her til lands i dag, så gjenstår kune å ønske alle unike, flotte, gode og snille mødre riktig tillykke med morsdagen!