Det er en nesten merkelig følelse – Omtrent nøyaktig 3 år etter at jeg begynte på dette Fanaprosjektet, er jeg endelig ferdig! HIPP HURRA!
Etter å ha brukt tid og glede på mange andre spennende strikke- og hekleprosjekter de siste årene, tok jeg frem Fanakofta igjen på nyåret. Plutselig hadde jeg liksom ny giv til å ferdigstille kofta mi. Da jeg la den ifra meg for ca 11/2 år siden, så hadde jeg rett og slett kjørt meg fast når det gjalt monteringen. Jeg klarte ikke se for meg sluttproduktet, og jeg klarte ikke bestemme meg for utseende på stolper og halskant. Så jeg la den helt vekk for ei stund.
Men kofta var ikke glemt. Jeg har hatt den fremme ved jevne mellomrom. Tittet på den, og fundert på om jeg ikke like godt skulle klippe den opp og sy den om til pute. Heldigvis!!, tenker jeg i dag, klarte jeg å styre klippelysten og lot kofta få hvile mens jeg jobbet med ferdigstillelsen i hodet og i hjertet.
Det har tatt tid – Masse tid. Alt for lang tid, kanskje. Men nødvendig og tilstrekkelig med tid. Jeg har snakket med strikkevenner og strikkende kolleger. Hørt hvordan de har ferdigstilt sine kofteprosjekter. Om de har har strikket stolper og halskant rett opp eller på tvers. Med rettstrikk, perlestrikk, rillestrikk, eller ribbestrikk. Og hvordan de har gjort det med knapphullene, og beleggene, eventuelt båndkant, etc. etc.etc. Mye å tenke på. Mye å finne ut av.
Jeg fant ut av det til slutt – Hvordan jeg ville ha sluttresultatet på Fanakofta mi. Jeg bestemte meg for enkle ribbestrikkede stolper og halskant, nedenfra og opp. Jeg gikk bort fra opprinnelig tanke om å ha båndkant på kofta, til å bestemme meg for å hekle en tynn blondekant langs stolper og hals, samt strikke rød belegg langs stolpene.
Og sist men ikke minst, så valgte jeg tinnknapper med søte knopper på. Jeg syns de kompletterer det klassiske og enkle uttrykket kofta ellers har.
Så er altså dette prosjektet kommet til en ende. Jeg kjenner meg glad, stolt og ydmyk, over å ha hatt anledning til å kose meg i et ukjent antall timer med strikkepinner og garn, og over å ha fått till et produkt som jeg endelig kan si at jeg er mektig fornøyd med.
Jeg har ikke noe fullpositurs bilde av meg selv i med kofta på ennå, men det kommer – om ikke så lenge.
Ha en riktig fin søndagskveld og ei fin strikkeuke fremover 🙂