Ny broderiglede frem fra glemselen..

For noen år tilbake så broderte jeg mye. Gammeldagse stilkestingsbroderier og plattsøm var favoritten. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har alltid syntes ekstra godt om de gammeldagse broderiene til tross for at jeg også broderte endel korssting og bunad til dattera vår. Det var sånn med broderiene som med strikking – Det er terapi i hvert sting/ maske.

En av de mange juledukene jeg har brodert opp gjennom tida.

Jeg kan huske at jeg som liten elsket å dykke ned i den store kamfertrekista hjemme hos foreldrene mine. Der har mamma alle de fine dukene som hun enten hadde arvet eller brodert selv. Vi hadde også ei gammel amerikakiste, husker jeg. Den var fylt til randen av lintøy fra min farmors tid. Det var helt fantastisk å få lov til å se på disse broderi- og lintøyskattene – Og så luktet det så godt i disse kistene, av strykestivelse, lavender og kamfer  – Gode minner som helt sikkert har påvirket meg til å ha lyst til å brodere selv. Min mormor har også mange fine broderier. Hun har de skjønneste kjøkkesett med stilkestingsbroderier eller plattsøm og blondekanter. Det er alltid koselig og stemningsfullt på kjøkkenet hennes.

Nå er det imidlertid lenge mellom hvert sting jeg broderer. Studier, fulltids jobb og mye annet okkuperte etterhvert tida mi sånn at broderiene måtte vike plassen til fordel for annet kjas og mas samt garn og strikkepinner som var lettere å ta med seg og lettere å utføre nårsomhelst og hvorsomhelst. Men i dag, under påskudd av å lete etter noe helt annet, så fant jeg frem et broderi som så altfor lenge har fått støve ned i et skap…

Såvidt begynt å broderer på juleløperen..

 

Jeg fikk plutselig lyst til å brodere meg en juleløper, og kom i tanker om at jeg hadde nok noe broderimateriell med potensiale liggende bortgjemt i dette skapet. Så jeg tråkket inn på «kontoret» og fant akkurat det jeg lette etter.Så nå sitter jeg altså her og broderer med rødt perlegarn på grå halvlin – Det er koselig og blir ganske pent. Forhåpentligvis er broderilysten ikke bare et lett forbipasserende innfall, men holder så lenge at i allefall den påbegynte løperen også blir ferdig i god tid før jul.

Sånn som dette skal det forhåpentligvis se ut når jeg blir ferdig

Høststemning

I natt hadde vi høstens første frostnatt (brrr), og det er utrolig hvilken endring det har gjort med lufta ute. Det er skikkelig rått ute i dag. Heldigvis fikk vi rydda inn alt av hagemøbler og klippet plenen for siste gang i går mens sola skinte og det ennå var deilig å hold på ute i hagen. I dag nytes søndagsfreden inne med pensumlesning og en god kopp kaffe. Et par nye raggsokker vokser også på pinnene. Denne gangen strikker jeg mitt første par med herresokker – Sønnen har bedt om et par sokker til vinteren – og da kaster mor seg selvsagt over pinner og garn =)

Mens jeg holdt på ute i hagen i går, så sørga jeg for å få med meg inn noen fine grener med Japanske lykter. De er nå satt i sitronvann i en gammel vase på bordet ved stuevinduet. Der får de stå å prege stuen med god og gledelig høststemning så lenge de bare orker.

2+1=3 pair of Socks..

Jeg kjenner at jeg blir nesten vitenskapelig filosofisk når jeg reflekterer over at jeg som alltid har vært en ihuga motstander av sokkestrikking, faktisk er blitt ferdig med mitt tredje sokkepar – og det i løpet av kun to måneder.. (Ja jeg kan tenke meg at de aller fleste av dere der ute kanskje trekker litt på smilebåndet av min entusiastme vedrørende tidsperspektivet her. Men med tanke på at jeg måtte bli 43 år før jeg begynte å like å strikke sokker – så er tre par sokker på to måneder likevel ikke så verst, syns jeg).

Det morsomme er jo at inspirasjon og entusiasme smitter. Jeg kjenner jeg endelig er begynt å ta inn over meg min mors og mormors entusiastiske glede over at ungene ungene ønsker seg hjemmestrikkede raggsogkker, (eller som vi nordlenninger sier: «Lester»). Det er jo trivelig å kunne oppfylle ungenes ønsker – særlig når de er så uselviske som ønsket om enkle hjemmestrikede sokker. Jeg lar meg også gledelig inspirere av flinke strikkedamer på Hobbyboden og Ravelry – og ikke for å glemme alle de trivelige bloggerne som finns på nettet. Det er morsomt å se hva andre får til.

Så jeg strikker altså sokker av aller enkleste slag for jeg tenker som så at øvelse gjør mester, og først må jeg lære meg dette før jeg kan begynne å bli avansert når det gjelder mønstre. Dessuten er enkle raggsokker det vi har mest bruk for utover høsten og vinteren. Denne gangen er materialene én tråd Ida Strømpegarn fra Trysil Garn og én tråd Patons Kroy Socks (mottatt fra Nicole Ann i en Swap-runde på Ravelry i sommer). Sokkene er strikket på pinner nr 4,00 mm.

I feel almost scientific philosophical when I reflect that I, who always have been an ardent opponent of sock knitting, actually finished my third pair of socks – and in just two months time .. (Yes I can imagine that most of you out there might prefer a little smile of my entusiastme regarding the time frame here. But considering that I had to be 43 years before I began to enjoy knitting socks – Then three pairs of socks in two months time is not so bad, I think).  

 

These socks are knitted after a pattern just as siple as my last pairs of socks. The materials is one strand Ida Stocking Yarn from Trysil Garn, and one strand Paton Kroy Socks (received from Nicole Ann in a Swap on Ravelry this summer). The socks are knitted on needles no US 6/ 4.00 mm.

Ha ei flott oktoberhelg!/ Have a great October weekend!