Hos meg går det meste i bølger. Jeg er muligens som været: Tidvis skiftende mellom å være rask og sein, blid og sur, glad og lei, effektiv og lat, etc.. Det kan være langt mellom skiftningene, og det kan skifte raskt og brått – alt etter om lavtrykk eller høytrykk kommer fra nord, sør, øst eller vest.. Nå i januar har det for eksempel ligget et gunstig høytrykk over strikkepinnene mine, som har resultert i økt kreativitet og effektivitet. Jeg har blitt ferdig med prosjekter som har ligget brakk ei stund, og jeg har fått økt drivkraft og inspirasjon til nye prosjekter.
I nyttårshelga 2013/2014, begynte jeg å strikke på en ullgenser til kjærestegubben, etter mønsteret Drangey av Stephen West. Garnet jeg brukte var Shelter fra Boston Tweed, kjøpt på Loop da vi besøkte London i november 2013. Genseren er strikket på pinner nr 5.00mm. Det gikk fort og greit å strikke mønsteret, og garnet var lett og godt å strikke med. Bærestykke og bol ble strikket i løpet av kort tid. Da jeg skulle strikke ermene, derimot, kom det et heftig lavtrykk inn over fjorden. Alle mine faste strikkebutikker gikk plutselig tom for den type strikkepinner jeg mente å trenge til ermestrikkinga. Jeg måtte altså vente på neste leveranse… Det varte og rakk, og plutselig ble lavtrykket byttet ut av milde vårvinder, og heftige eksamensfrister. Det ble altså andre ting som tok fokusen bort fra ullgenserstrikkinga. Dermed ble hele ullgenserprosjektet pakket ned for sommeren. Frem kom hageredskaper, lette bomullsgarn, og hastigheten på masteroppgaveskrivinga ble skrudd opp for en periode. og sommeren kom og gikk med gressklipping, solnytelse, ferie, ripsbærplukking, blåbærspising og alt annet godt.
Utpå høsten kom tankene igjen over på ullgenserstrikking. Kanskje jeg skulle ta frem kjærestegubbeprosjektet igjen, og få tak i de strikkepinnene jeg manglet i vår.. Som tenkt, så gjort – Men det ble visst bare med tanken da også. Høytrykket var liksom ikke helt på plass ennå.. Da julestria derimot var over, og roen senket seg i vårt trønderhus, var tiden inne. Alle værtegn var gunstige og strikkebutikkene hadde riktige pinner på plass. Dermed kjente jeg høytrykket bruse, og jeg satte igang med ermestrikkinga. Det gikk som en fei og ermene formelig sprutet ut – Helt til jeg var ca 10 cm fra slutten – Da var jeg plutselig tom for garn.. Herregud!!
Hus og garnlager ble endevendt, men uten resultat. Det fantes ikke en cm med grå Boston Tweed Shelter i huset, ikke i garnbutikkene mine heller. Jeg hadde jo kjøpt garnet i London for over et år siden… Plutselig var gode råd dyre. Hva skulle jeg gjøre.. En hastereise til London i januar var uaktuelt. Jeg begynte i ny jobb i høst og har ikke oppsparte feriedager å ta av ennå.. Men heldigvis har Loop også nettbutikk, og de er usedvanlig hjelpsomme. Jeg sendte en epost, fortalte om mitt dilemma og spurte om de hadde riktig garn og garnnr inne. Og det hadde de – til og med innfargingsnummer stemte. Dermed ble et nytt lite garnnøste bestilt, og etter få dager kunne jeg strikke videre og bli ferdig med kjærestegubbens genser. Gjett og jeg var glad og gubben ble overrasket – Han hadde nesten glemt at jeg hadde lovet ham en genser. Og i går hadde han genseren på, på bytur. Riktig så fin var han. Ikke sant? 🙂