Novemberkos og strikk

Tross tre hjemmeeksamener på en og samme tid, så tar jeg likevel meg tid til litt kos innimellom slagene. Jeg var så heldig å få besøk av den besteste venninna i verden for ei uke siden. Ho kom med godt humør, kjempefin gave og masse handarbeidsinspirasjon. Så jeg som ikke hadde tenkt å prioritere strikkingen før etter eksamen, jeg måtte bare glad og lykkelig la meg rive med i inspirasjonens tegn.

Heldige meg fikk dette nydelige kakefatet av venninna mi. Det er alldeles nydelig og selvlaget av en gammel asjett og lysestake. Ikke fatter jeg hvor ideene og kreativiteten hennes kommer fra – Og at hun klarer å sette ut i live de flotteste kreative prosjekter, det imponerer og inspirerer meg. Vil dere se fler av hennes flotte kreative krumspring og kunstneriske utfoldelser, kan dere titte innom bloggen hennes HER.

Jeg strikka ferdig raggsokkene jeg holdt på med, på en – to – tre, mens venninna mi var på besøk.

• Materialer: Mor Aase Raggsokkegarn i lys grå/hvit kombinert med pink/sort melering, og pinner nr 3,5 mm.

Det hjelper med inspirasjon og noen gode skravlekvelder. Og sannelig begynte jeg ikke på enda et nytt par sokker også, enda armene mine er på sparebluss nå under eksamensskrivinga. Dette sokkeparet skal jeg forsiktig kose meg med i små friminutt under eksamenstida, og er jeg flink så blir noen glade for varme gode raggsokker i julegave.

 

 

Vel – nå er eksamenspausen over. Jeg får gå tilbake til bøkene mine. Dagens eksamensarbeid handler om ulike faktorer og personlige karakterer som har betydning for  helse/ uhelse… I denne sammehengen har nettopp dette lille blogginnslaget vært helsebringende for meg. Jeg håper det samme for dere 🙂

Ha en fortsatt fin november!

Det man gjør og ikke gjør…

I går snakket jeg om alt jeg ikke gjør når jeg sitter på biblioteket og lar tankene sveve bort fra det jeg egentlig driver med.. I dag skal jeg derfor si litt om det jeg faktisk gjør.

Jeg skriver altså på en semesteroppgave i Vitenskapsfilosofi, etikk og metoderefleksjon. Jeg leser pensum og vitenskapelige artikler og beskriver teori og metoder, for deretter diskutere hvorvidt problemstillingen holder mål. Mitt valgte emne ligger innenfor psykiatri, og det er jo ikke en bombe for de som kjenner meg. Å la tankene sveve litt innimellom er nødvendig tenker jeg. Det er viktig å summe seg litt for å la det man jobber med falle på plass og sortere seg riktig i hjernen. Det handler også om å slippe til litt oksygen i blodet når man retter seg litt opp og kanskje leer litt på kroppen, svinger litt med armene. For meg som stundom plages litt med nakke og skuldre, er det desto viktig å sørge for godt blodomløp. Jeg har to store eksamensoppgaver til som skal skrives innen jul, så det gjelder å la armene vare så lenge som mulig.

Men – Når det er sagt, så savner jeg faktisk litt innimellom, det å ikke trenge å prioritere hva jeg skal bruke tiden og armene til. Jeg elsker å være student og syns det er et stort privilegium å kunne ta meg den muligheten å studere på fulltid – ikke fordi jeg trenger det på noen måte. Men rett og slett fordi jeg har lyst. Det er ikke alle givet å ha den muligheten, og det gjør meg både takknemlig og ydmyk at jeg har fått denne muligheten.

Likevel kommer jeg ikke unna det faktum at dette også handler om prioriteringer i alle ordets forstander. Vi har gjort noen valg i livene våre – jeg om godgubben for å få til dette – Både økonomisk og på andre vis, som foreksempel hva jeg skal prioritere å bruke armene mine til..

Derfor blir desverre strikking og annet håndarbeide nedprioritert i perioder når jeg trenger at armene skal makte all skrivingen som følger med det å studere. Sånn er det bare. Jeg savner å kunne strikke så mye jeg vil og når tid jeg vil. Det inrømmer jeg glatt. Men jeg blir hverken trist eller lei på grunn av det. Jeg koser meg derimot desto mer med håndarbeidene mine, de stundene jeg har anledning til å strikke eller holde på med andre puslerier.

En ting blir jeg kanskje til og med bedre på, i løpet av denne studietida – Jeg blir kanskje flinkere til å utnytte de små øyeblikkene. Som i morges for eksempel – Mens jeg ventet på at vannkokeren skulle koke ferdig tevannet mitt, så tok jeg strikketøyet frem og strikket noen masker på raggsokkene jeg holder på med. Det ble ikke mange maskene – Det er sant – Men det ble strikking!! Yeiii!!

I kveld får jeg besøk av ei god venninne, som skal bli etpar dager. Da blir studiene nedprioritert for en kort periode og jeg får mer tid til skravvel, kos og strikking. Jeg gleder meg veldig!

Når venninna mi har reist, skal dere få ny oppdatering på strikkeresultatene 😀

 

Ha det riktig fint så lenge!

Første mandag i november

God mandag til sol og fint vær i Trondheim. Det er så utrolig deilig og jeg kjenner at finværet gjør godt langt inn i sjela .

Eksamenstidene er over meg og jeg er i gang med første semesteroppgave. Formiddagen tilbringes på biblioteket på Dragvoll hvor jeg betrakter alle de flotte unge studentene som jobber så ivrig og konsentrert med fagene sine. Er det bare jeg som kjenner meg litt ukonsentrert tro? Jeg titter titt og stadig fraværende opp fra bøkene mine og tenker på sokkene jeg ikke fikk strikka ei maske på i helga. Fortærende… Men men – Vi fikk da montert en kommode, slått panelplater på en vegg, hengt opp noen bilder, gått noen fine turer i marka, bakt ei kake og hatt ungdommene på søndags middagsbesøk. Det er jo ikke verst det heller. Nå skal jeg hente frem konsentrasjonen og fordype meg litt i Fenomenologiens utforskning av bevisstheten. Kanskje blir det tid til noen strikkemasker i kveld :nikker:.

– En riktig fin november mandag til dere –